Økonomisk frihet og utvikling

Den borgerlige regjeringen har i de siste åtte årene stort sett forsvart seg med at de har bevilget mer penger enn den forrige regjeringen. Viljen til å argumentere for, eller forsvare, kutt i offentlige utgifter, er nærmest fraværende.

Skattepenger blir ofte kastet bort på prosjekter uten særlig verdi for andre enn noen få. Flere av oss er derfor svært kritiske til såkalt aktiv næringspolitikk.

Solberg-regjeringen har lagt frem sitt siste statsbudsjett. Her er en kort oversikt over hvorfor dette kan skape trøbbel for Ap/Sp-regjeringen.

Tommelfingerregelen i Norge er at det koster 25 øre å drive inn én krone i skatt. Dermed kan man si at skatt ikke skaper, men ødelegger verdier. Men så kan bruken av midlene skape nye verdier som retter opp dette.

Byrådene i Oslo og Bergen sitt forslag om å pålegge private å ta betalt for parkering, vil nok føre til at flere lar bilen stå. Men, det vil også innebære en klar begrensning av eiendomsretten.

Arbeiderpartiet står «klippefast» på EØS-avtalen ifølge eget program. Kun tidvis er Jonas Gahr Støre like forbilledlig klar i spørsmål om Norges tilknytning til EU.

«Det er synd at Pletten ikke kan fremføre sine egne argumenter uten å karikere andres.»

Kritikken har vært sterk, men forslagene til alternativer få. Det enkleste hadde vært å øke skatten på bedriftenes overskudd, mot tilsvarende reduksjon i utbytteskatten.

Nye funn fra Handelshøyskolen BI gir et godt grunnlag når Senterpartiet skal bli enig med Arbeiderpartiet om den nye regjeringens skattepolitikk.

Både kostnadene og gevinsten av økte kraftpriser er svært skjeve. Dersom dagens kraftsystem skal være bærekraftig ved høyere priser, er denne skjevheten nødt til å bli mer rettferdig.

Pletten syns at det er et problem at de store næringsvirksomhetene i Norge har blitt mer verdt. Hun nevner ikke med ett ord at dette dreier seg om hundretusener av arbeidsplasser.

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften».

«For et lite land som Norge, med en svært åpen økonomi i Europas periferi, kan det umulig være i norske bedrifters og arbeidstakeres interesse å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, slik de tre partiene Sp, SV og Rødt vil, eller å reforhandle den, slik FrP vil.»

I snitt betaler leietakere mer i leie enn boligeiere betaler i renter og avdrag. Likevel øker andelen som leier bolig. Det taler for at det er på tide skattemessig å likebehandle leie med eie.

Et samfunn der stadig flere arbeidsplasser er opprettet og styrt av et fåtall politikere er dessuten et samfunn der mye makt er konsentrert og sentralisert, både i geografisk og i antall personer. Et slik samfunn vil være radikalt annerledes fra det vi har i dag.

Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?

Det er ikke slik at skjevere fordeling kan forklare økningen i spareraten. Globalt er det ikke slik at fordelingen er blitt skjevere. Den er, tvert imot, blitt jevnere.

89 prosent av velgerne mener det er viktig at vi lykkes med å etablere flere vekstkraftige nye bedrifter i Norge. Vil velgerne snart få svar på hvordan politikerne har tenkt å få til dette?

Klima har dominert valgkampen de siste ukene. Derfor er språket som brukes i klimadebatten viktig.

Når dette ikke fanges opp i Aftenpostens måling, er det fordi dette svaralternativet ikke er med i deres undersøkelse.