Økonomisk frihet og utvikling

Vi må akseptere at det finnes nordmenn som eier og driver bedrifter. Går de bedriftene bra, øker formuene, men også verdiskapingen, aktiviteten og sysselsettingen.

Norge har klart å håndtere denne naturressursen godt, men nå mener Mork oljeproduksjonen må fases ut. Hør podcastepisoden her!

Skattesystemet legger opp til at penger skal investeres i virksomheter, og at det er bedre at eiere beholder dem i bedriftene til nye investeringer, enn at de tar dem ut til privat forbruk, skriver Mathilde Fasting i Morgenbladet.

Politikk handler om prioriteringer. Regjeringens budsjettpolitikk gjør at vi kanskje må lære dette på den harde måten, skriver Gard Løken Frøvoll.

Hvert år betales det formuesskatt på norsk næringslivs egenkapital i størrelsesorden ti milliarder kroner, som kunne vært investert i eksisterende og nye bedrifter, skriver Mathilde Fasting i DN.

Jeg er ikke enig med Møen i at formuesskatten har små skadevirkninger. Den fører til et mindre lokalt eierskap og større utenlandsk eierskap i Norge på sikt og dermed også redusert tilgang på norsk risikokapital, skriver Mathilde Fasting.

Våre nasjonale transportplaner, ikke minst på jernbaneområdet, er overmodne for avnasjonalisering. De bør erstattes av en felles grenseoverskridende transportpolitikk i hele EØS-området med effektivitet og bærekraft i sentrum for utviklingen, ikke særegne nasjonalstatlige reguleringer som hindrer dette.

De fleste land som mottok gavebistand fra Norge på 1970-tallet mottar bistand også i dag. Effekten av bistand er omstridt, men noe har vist seg å fungere, skriver Bjørn-Kristian Svendsrud i Verdidebatt.no.

Risikokapital er viktig, både i utviklingsland og i Norge. Tellef Thorleifsson leder i dag Norfund, som investerer i utviklingsland, men har også lang erfaring fra ventureselskapet Northzone.

Kan høy ulikhet og høy tillit likevel kombineres, stikk i strid med hva vi har trodd? Eller er ulikheten relativt sett like lav i Norge som den alltid har vært, selv etter at SSB har fremlagt forslag til en ny måte å måle den på?

Det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

På grunn av formuesskatten kan utlendinger kjøpe norske bedrifter og skogeiendommer billigere enn nordmenn, skriver Mathilde Fasting i Trønderavisa.

Må de nye jobbene komme i privat sektor, eller vil flere arbeidsplasser i det offentlige være redningen? Se video fra frokostmøtet her!

Rapporten fra Frischsenteret og Skatteforsk ved NBMU, Skader formuesskatten norske arbeidsplasser?, vil neppe føre til at noen forandrer syn på formuesskatten.

Formuesskatt handler om risiko, tilgang til kapital og finansiering. Analysen som er gjort av Frischsenteret sier ingenting om det, skriver Fasting og Juel.

Det er høyst uklart om ny-regningen til Aaberge med flere gir noen ny innsikt utover det som ligger i kombinasjonen av inntekts- og formuesfordelingsindikatorene.

På tross av sine mange utfordringer og problemer, er den amerikanske økonomien fortsatt en enestående skaper av velstand.

Problemene med manglende innovasjon og omstilling blir ikke mindre av mer statlig styring eller bare mer av den samme politikken. Venstre og Høyre ser ut til å ha forstått det.

Det er vanskelig å spå fremtiden – og selv om det finnes spåkvinner som noen ganger treffer, har de sjeldent rett, de satser dessuten ikke med folkets ressurser. Løsningen på dårlige næringspolitiske virkemidler er derfor ikke flere av dem, skriver Aslak Versto Storsletten i Agenda Magasin.

Skal det bli en konstruktiv debatt om formuesskatt, kan ikke utgangspunktet være at vi får nullskatteytere, dersom denne skatten reduseres eller fjernes. Det er rett og slett ikke riktig.