Diskusjonen om Riksrevisjonens mandat og rolleforståelse og vår kommentar til Kontrollkomiteens rolle i Vimpelcom-saken, er to forskjellige diskusjoner. Torstein Ulserød og Jan Erik Grindheim i DN.

"Riksrevisjonens rapport om samfunnssikkerhet og beredskap gir ikke dekning for de dramatiske medieoppslagene. I tillegg misbrukes den politisk, og det blir dobbelt feil", skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød på NRK Ytring.

"Det er nesten så man må gni seg i øynene. Denne policyen hviler på et sentralt, men uholdbart premiss: At det å gi velgerne negativ, men riktig informasjon om Regjeringen er det samme som å ta stilling til og å blande seg inn i valgkampen, noe som ville kunne gå utover Riksrevisjonens uavhengighet," skriver Morten Kinander på NRK Ytring.

"Vi bør imøtese to granskninger. Den ene bør dreie seg om det avviket som Riksrevisjonen finner mellom det interne budsjettet og det som ble kommunisert til Stortinget, og den andre bør være om oversendelsen av rapporten kan mistenkes for å være motivert av utenforliggende hensyn. Selv den minste mistanke er nok til at Riksrevisjonen er i en alvorlig tillitskrise," skriver Morten Kinander.

"I sin varsling av granskingen av NRKs etikk la Riksrevisjonen seg ut med en yrkesgruppe som vanligvis spiller på revisjonens eget lag. Det skulle den ikke ha gjort. Saken bør få konsekvenser utover det konkrete forholdet. Riksrevisjonen innbiller seg tydeligvis at den kan felle dommer over hvordan hele det offentlige Norge utfører arbeidsoppgavene sine," skriver Morten Kinander og Geir Woxholth i Aftenposten.

"I DN onsdag 28. november kritiserer Nils Holme min (og andres) kritikk av Riksrevisjonen. Hovedpoenget hans er at vi trenger en riksrevisjon som avdekker kritikkverdige forhold i forvaltningen, at politikerne må vite hvordan deres midler blir brukt og at de må ha et faktagrunnlag for sin kritikk. Jeg kunne ikke vært mer enig", skriver Morten Kinander i DN.

"Norge er i ferd med å utvikle seg til et samfunn av kontrollører, hvor stadig flere ressurser må allokeres til tiltak som tilfredsstiller kontrollørenes behov", skriver Morten Kinander i DN.

"Riksrevisjonen burde bruke sine ressurser på å gjøre det offentlige Norge bedre, og ikke blande seg inn i pågående politiske reformprosesser. For her har nemlig departementet gjort jobben sin. At Riksrevisjonen likevel lanserer en kritikk, tyder på at de ser seg selv som en blanding av et statlig tilsyn og en politikkens overdommer, noe som ikke tjener det offentlige Norge," skriver Morten Kinander i Bergens Tidende.

"Riksrevisjonen tar utgangspunkt i mål, ambisjoner og visjoner, og behandler disse som realistiske mål. Avvik fra 100 % oppnåelse medfører kritikk. Dette fører til en nedjustering av målene, med de konsekvenser dette måtte ha for det offentlige. Og her er vi inne på det som er kritikkverdig ved Riksrevisjonen; den fører ikke uten videre til at forvaltningen blir bedre. Den kan føre til at den blir dårligere," skriver Morten Kinander i Dagbladet.

"Riksrevisjonens oppgave med å kontrollere forvaltningen er nødvendig i et demokratisk samfunn, og borgerne har krav på å få vite om ressursene brukes effektivt og i tråd med politiske vedtak. Spørsmålet er om rollen Riksrevisjonen har tiltatt seg, er godt nok hjemlet i Stortinget, og om Riksrevisjonen har de nødvendige faglige forutsetningene for å forstå et høyst spesialisert og komplekst forvaltningslandskap," skriver Morten Kinander i Aftenposten.

Har Riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler?Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring. Det foreslår at det utarbeides en ny lov, som bedre regulerer Riksrevisjonens virksomhet.