Utdanning

Publisert: 2. mai 2019

Utdanning eller utdannelse betyr generelt å tilegne seg kunnskap eller lære seg ulike ferdigheter. Begrepet refererer vanligvis til en form for planmessig læring. Vi tenker altså på det som noe annet enn det man tilfeldigvis lærer gjennom aktiviteter som først og fremst har andre formål, som for eksempel arbeid eller sosialt samvær, selv om også slike aktiviteter innebærer at man lærer.

Normalt sett brukes begrepet om den mer formelle typen planmessig læring — først og fremst den som foregår i det formelle skolesystemet, som i Norge bl. a. omfatter grunnskole, videregående skole og deretter høyskole, fagskole eller universitet. Men begrepet omfatter også kurs i regi av institusjoner som ikke er en del av dette systemet. De fleste vil for eksempel se på videreutdanningskurs som, nettopp, utdanning. Læring som skjer utenfor disse institusjonene, typisk på fritiden eller i arbeidssituasjoner, kaller vi som regel erfaring.

Grunnleggende utdanning er både en rett og en plikt i de aller fleste land, inkludert Norge. Men det er ingen plikt å ta del i det offentlige skolesystemet. Derimot er det definert som en del av menneskerettighetene at foreldre har lov til å velge andre skoler for barna sine enn de offentlige, gitt at alternativet oppfyller minstekrav til undervisningen satt av staten.

I Norge er grunnskolen og videregående skole i all hovedsak både offentlig finansiert og drevet i regi av det offentlige. Såkalte friskoler, som drives privat, kan få offentlig finansiering gitt at de godkjennes av myndighetene. Skoler som mottar offentlig tilskudd kan ikke drive med økonomisk fortjeneste.

Utdanning anses av de fleste som et helt avgjørende bidrag til mulighetslikhet mellom mennesker. Det er også begrunnelsen for at utdanning i de aller fleste utviklede land i stor grad er offentlig finansiert. Selv om ikke utdanning utjevner forskjeller, ville forskjellene vært langt større uten et offentlig utdanningssystem.

Selv om det har vært en svært stor økning i andelen barn og unge globalt som får utdanning, er fremdeles mangel på utdanning et grunnleggende problem. Et av FNs bærekraftsmål er derfor å «sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsundervisning for alle, og fremme livslang læring».

Artikkelen er skrevet av Anne Siri Koksrud Bekkelund og er sist oppdatert 4.5.2021.

Videre lesning:

https://www.civita.no/publikasjon/nr-27-2016-utdanning-og-sosial-mobilitet

https://www.civita.no/publikasjon/nr-16-2016-egenandeler-i-hoyere-utdanning

https://www.civita.no/publikasjon/en-moderat-studieavgift-kan-oke-verdien-av-hoyere-utdanning-i-norge

https://www.civita.no/publikasjon/integrering-og-utdanning-1504

Styrer vi mot en global utdanningskrise – eller kan den unngås?