Markedssvikt

Publisert: 9. november 2020

Økonomisk teori opererer med antakelser om såkalt fullkommen konkurranse, som vil gi velfungerende markeder som gir perfekt utnyttelse av ressursene og best mulige resultater.

I virkeligheten er ingen markeder fullkomne eller perfekte, fordi det oppstår ulike former for markedssvikt. Et marked med fullkommen konkurranse kjennetegnes ved at:

  • Det er nesten uendelig mange kjøpere
  • Alle kjøperne er like store, rike og mektige
  • Det er nesten uendelig mange selgere
  • Alle selgerne er like store, rike og mektige
  • Alle produktene i et marked er helt like
  • Det er fullkommen informasjon
  • Det koster ikke noe å gå inn i markedet
  • Det koster ikke noe å gå ut av markedet
  • Firmaene maksimerer profitt
  • Forbrukerne maksimerer egeninteresse
  • Det er ingen transaksjonskostnader (kostnader ved å handle)

Alle avvik fra denne idealmodellen betyr at det er store eller små markedssvikt. Det kan for eksempel bety at såkalte fellesgoder ikke kan produseres i et marked, fordi det ikke lar seg gjøre å hente ut profitt fra produksjonen av disse. Et annet eksempel er at de fleste markeder er preget av begrenset eller skjevfordelt informasjon, slik at selger vet mer om produktet enn kjøperen gjør.

Markedssvikt kan i utgangspunktet legitimere inngrep fra for eksempel staten for å få markedet til å fungere bedre, men slike inngrep må blant annet ta hensyn til at det også finnes ulike typer styringssvikt, som gjør at heller ikke inngrep i markedene kan forventes å være fullstendig effektive.

En er ikke avhengig av å fjerne alle markedssvikter, for at markedet skal fungere godt nok og oppnå effektiv ressursutnyttelse. Man er ikke avhengig av at markedet er perfekt for at det skal fungere godt.

Artikkelen er skrevet av Marius Doksheim og er sist oppdatert 9.11.2020.

Videre lesning:

https://www.civita.no/publikasjon/nr-19-2016-et-forsvar-for-profitt

Markedsøkonomi

https://www.civita.no/publikasjon/svikt-en-introduksjon-til-public-choice-79