Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Virkelighetslitteratur: Kollisjon mellom etikk og estetikk

Publisert: 13.10.2016
Lars Fr. H. Svendsen Lars Fr. H. Svendsen

I debatten om såkalt «virkelighetslitteratur» kolliderer to verdisfærer, den etiske og den estetiske. Det er en debatt om en verdikonflikt, og disse verdikonfliktene utspiller seg ikke bare mellom ulike personer og grupper. De finnes også i selve det moderne individet som deltar i ulike verdisfærer.

Det finnes ingen nøytral instans – en overordnet målestokk alle verdier kan innordnes i – som kan avgjøre slike verdikonflikter, og vi må simpelthen akseptere at det finnes en pluralitet av verdier.

Man kan alltids hevde at det ikke er vanntette skott mellom disse verdisfærene. Det synes klart at en moralsk brist kan være en estetisk styrke, og mange romaner ville blitt estetisk svakere hvis de ble rensket for umoral. Hvis man for eksempel så for seg at man fjernet alle moralske brister fra Louis-Ferdinand Célines romaner, ville man også redusere deres litterære verdi betydelig.

Kan kostnaden for den levende modellen forsvares?

Imidlertid er det også avgjørende å fastholde at en moralsk brist fortsatt er en moralsk brist selv om den er en del av et estetisk vellykket verk. Det faktum at en roman er estetisk god, gjør den hverken mer eller mindre moralsk akseptabel.

Virkelighetseffekten som ligger i bruken av virkelige og identifiserbare personer, kan utvilsomt ha en estetisk verdi. Den kan imidlertid også ha en betydelig kostnad for disse personene og deres familier, og man må da kunne gi et forsvar for at det er rimelig å påføre dem denne kostnaden.

Bare å si at «dette er en roman» eller «dette er et kunstverk» er utilstrekkelig som moralsk forsvar når man trekker kunstneriske veksler på den samme virkelighetseffekten.

En roman kan være både briljant og moralsk uakseptabel

Det kan være moralsk forsvarlig å bruke virkelige modeller – det vil avhenge av den enkelte saken – men forsvaret for dette kan ikke gis utelukkende på et estetisk grunnlag. Man kan ikke oppheve moralske krav bare fordi man også deltar i en estetisk verdisfære.

Selv om man anerkjenner et estetisk perspektiv på en handling, innebærer det ikke at man har ugyldiggjort det moralske. Det er ingenting i veien for å betrakte en roman som et briljant stykke skrivekunst og samtidig mene at den er moralsk uakseptabel. Man må da klare å holde to tanker i hodet samtidig, men det er ingen direkte motsetning mellom disse to tankene.

Kunstneren har det samme moralske ansvar som oss andre

De estetiske overveielsene rikker overhodet ikke på de moralske dommenes gyldighet. En henvisning til det faktum at en handling utøves innenfor en estetisk praksis, er slik sett fullstendig irrelevant for en bedømmelse av dens moralske egenskaper.

Hva blir så kunstnerens moralske ansvar oppe i det hele? Jeg kan i grunnen ikke se at kunstneren, etisk sett, står i en situasjon som skiller seg vesentlig fra noen som helst andre personer med andre typer jobber. Det faktum at man er kunstner eller skjønnlitterær forfatter vil ikke ha noen relevans for den moralske vurderingen av hvorvidt man har begått et overtramp ved å utlevere noen.

At jusen stort sett vil slippe gjennom slikt er også irrelevant for den moralske vurderingen. Spørsmålet dreier seg ikke først og fremst om hvorvidt kunstneren har gjort noe straffbart, men om vedkommende har gjort noe umoralsk. Det skal være lov å være umoralsk i et noenlunde liberalt samfunn, men det er selvsagt fortsatt umoralsk å være umoralsk og man kan med rette klandres for å være det.

Innlegget var publisert i Aftenposten tirsdag 11. oktober 2016

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Narkotikapolitikk – en rettighets- og konsekvensetisk analyse

    5. mars 2015

    «Alle alternativene til dagens politikk har uheldige konsekvenser, men det er ikke utslagsgivende. Spørsmålet er om vi har grunn til å tro at de vil ha dårligere konsekvenser enn dagens politikk.» Les Lars Fr. H. Svendsens foredrag om narkotikapolitikken.

    Les mer »
  • Hvorfor personvern?

    28. januar 2014

    «En svekkelse av personvernet er en svekkelse av den personlige friheten, men på en måte som ikke nødvendigvis merkes helt uten videre. Den legger ikke opplagte fysiske begrensninger på handlingsrommet ditt, og du står tilsynelatende like fritt som før til å handle slik du måtte ønske. Men bare tilsynelatende, for du begynner å legge nye bånd på hva du sier og gjør,» skriver Lars Svendsen. Innlegget republiseres i anledning den internasjonale personverndagen 2014.

    Les mer »
  • Hva er frihet?

    29. januar 2013

    Er vi friere enn før, eller ser vi tegn på at friheten blir truet i det norske samfunnet i dag? Har vi for mye valgfrihet? I panelet var Audun Lysbakken, Guri Melby, Gunnar C. Aakvaag og filosof i Civita Lars Fr. H. Svendsen. Se film fra boklanseringen og debatten her!

    Les mer »
  • Gen- og bioteknologi og liberalitet

    24. september 2012

    Hvordan skal man karakterisere det restriktive synet i gen- og bioteknologispørsmål? Er det konservativt eller liberalt? «Slik mange i Venstre og de fleste liberalister formulerer seg, er det liberale å tillate senaborter og ulike måter å få barn på. Selv oppfatter jeg meg som verdiliberal. Jeg har derfor spurt meg selv: Er jeg likevel ikke liberal, siden jeg har et mer restriktivt syn i mange gen- og bioteknologiske spørsmål?,» skriver Kristin Clemet.

    Les mer »
  • Den opplyste egeninteressen

    6. juli 2011

    «Pierre Nicole var den første som introduserte begrepet opplyst egeninteresse til fellesskapets nytte. Han mente dyder og moral er en sosial maskerade, mens egeninteressen holder samfunnet sammen,» skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita, hos Minerva.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »