Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Venstre skal ikke nå flertallet, men et solid mindretall

Publisert: 28.04.2017
Anne Siri Koksrud Bekkelund Anne Siri Koksrud Bekkelund

 

Venstre vaker rundt sperregrensen. Hvordan skal partiet unngå en gjentagelse av valgnatten i 2009, da åtte av ti stortingsrepresentanter forsvant?

Utfordringen blir ikke mindre av at mange av partiets fanesaker møter motvind.

Ordet «ulv» kan avslutte vennskap og utløse drapstrusler. Asylbarn og kvoteflyktninger er blitt til flyktningkrise og asylsjokk, og proteksjonisme er på moten.

Grunnen til å stemme Venstre

Engasjerte lokalpolitikere som trofast stiller opp på stands i bygd og i by, i sol og i regn, er naturlig nok lei av å få kjeft.

Lei av å møte naboen, postmannen, kollegaen som sier at «jo da, Venstre har mye bra, men jeg kan aldri stemme på dere siden jeg er imot ulv/EU/innvandring/oljekutt/endringer i sykelønn/Frp i regjering» eller noe annet Venstre mener noe om, som en større gruppe mennesker er uenig i.

Ofte resulterer det i et ønske om at partiet modererer seg i den saken som er minst populær i eget distrikt eller egen omgangskrets.

Kan vi ikke formulere oss litt rundere om ulv? Litt mer åpent om regjeringsalternativer?

Problemet er at selv om dette kan gjøre folk flest mindre sure, fjerner det også grunnen til at mange faktisk stemmer Venstre.

Et eksempel: Verdiliberale, høyt utdannede og urbane velgere – grupper som er overrepresentert blant Venstres velgere – ønsker at Norge skal søke om EU-medlemskap på nytt og mener saken er svært viktig.

Da er det merkelig at mange representanter på Venstres landsmøte etter sigende skal ha stemt mot en klarere EU-vennlig formulering i programmet av taktiske årsaker.

I andre saker, som ulvesaken, har Venstre derimot holdt på sitt klare budskap. Ifølge en rapport fra 2010 ønsker om lag 20 prosent av dem som selv bor i rovdyrområder, å øke antall ulv.

Det er disse 20 prosentene Venstre naturlig nok må rette seg inn mot, ikke alle de andre.

Mindretallet

Det handler ikke bare om hva som skal stå i program og resolusjoner – det handler om hvilke saker partiet skal løfte frem.

Ingen kan være uenig i at vi bør ha en god skole. Men hvor mange velgere er det egentlig mulig å hente på det?

Vi står i en situasjon der det internasjonalt er stadig flere som er dypt uenig i tradisjonelle hjertesaker for Venstre, som internasjonalisering og globalisering, tiltro til eksperter og forskning, ytringsfrihet, religionsfrihet og toleranse.

At de store partiene mener de må ta opp i seg disse strømningene, kan være en stor mulighet for Venstre.

Partiet kan stå på barrikadene for det åpne fremfor det lukkede, det moderne fremfor det reaksjonære.

Selv om det kan provosere flertallet i befolkningen, gir det mindretallet enda bedre grunn til å stemme på partiet.

Om Venstre ikke våger, kan det fort bli et parti som samtlige velgere har som sitt andrevalg, og ingen har som sitt førstevalg.

Da venter fire (nye) år i skyggenes dal.

Innlegget var publisert i Aftenposten 25. april 2017.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Høyres nøling undergraver en effektiv og moderne narkotika­politikk

    7. april 2017

    Høyre burde støtte Venstre og Arbeiderpartiets forslag om å tillate brukerne av dagens sprøyterom å røyke i stedet for å injisere heroin. Anne Siri Koksrud Bekkelund i internrevisjonen i Aftenposten.

    Les mer »
  • Budsjettforhandlingene kunne neppe startet verre

    9. desember 2016

    Når Venstres Sveinung Rotevatn driver politisk polemikk mot et budsjettforlik han nettopp har vært med på å inngå, er det ukledelig ansvarsfraskrivelse. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten meninger.

    Les mer »
  • Ekstra lett melk kan forklare hvorfor Regjeringen ikke klarer å redusere byråkratiet

    12. oktober 2016

    Vi trenger et krafttak mot unødvendige regler. Ekstra lett melk kan forklare hvorfor Regjeringen ikke klarer å redusere byråkratiet. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten:

    Les mer »
  • Sexkjøpsloven gjør livet verre for sexarbeiderne

    2. juni 2016

    Venstre og Regjeringen har flertall for å avvikle sexkjøpsloven. I stedet for å handle, har Regjeringen valgt å se en annen vei. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

    Les mer »
  • Internrevisjonen: Staten skal ikke detaljstyre familiene

    21. april 2016

    Hvor langt inn i familielivet skal staten gå for å sikre barnets beste? Ganske langt, ifølge Venstres landsmøte. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »