Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

SV kan snakke seg ut

Publisert: 09.10.2013
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker i Civita.

 

At høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen populistisk betyr at de har noe felles, for eksempel strengere innvandrings- og justispolitikk. Men forskjellene partiene imellom kan være betydelige, ofte større enn likhetene.

Det er denne avstanden som avgjør hvorvidt en gruppering er tydelig relevant.

I forsøket på å assosiere Frp med blant annet Sverigedemokraterna, slik Heikki Holmås (SV) gjorde i sin berømte twittermelding i september, bruker imidlertid noen et begrep som familielikhet, hentet fra statsvitenskapen. Sverigedemokraterna, Front National og Fremskrittspartiet tilhører den samme politiske familie (populister). Da kan man også fint ignorere den avgjørende forskjellen på å være høyrepopulist og høyreradikal. Frp er i dag et demokratisk parti som i hovedsak befinner seg innenfor den sosialliberale orden.

Uttalelser fra enkeltmedlemmer i Frp bidrar til å så tvil om partiets liberale soliditet, uavhengig av om det gir et rettferdig helhetsinntrykk av partiet eller ikke. Men partiet har ikke søkt samarbeid med andre høyrepopulistiske partier i Europa. Hva har SV gjort?

SVs søsterparti i Tyskland er det venstreradikale Die Linke, en sammensmelting av vesttyske fagforeningsfolk på den ene siden og det tidligere østtyske kommunistpartiet på den andre. Die Linke er igjen tilsluttet den kommunistiske fellesorganisasjonen European Left (EL). Sammenblandingen mellom ikke-demokratiske radikale partier og demokratiske partier er altså formalisert. SV deltar på kongresser hvor kommunistpartier er rikt representert.

I Europaparlamentet har SVs nordiske samarbeidsorganisasjon, Nordisk Grønne Venstre, formalisert samarbeid med kommunistene gjennom paraplyorganisasjonen European United Left/Nordic Green Left (GUE/NGL). Dette har ikke opptatt norske journalister i særlig grad. SV kan snakke seg ut av at de har en tett relasjon. Men tenk om den høyrepopulistiske gruppen i EU-parlamentet hadde nevnt noe om tett relasjon med Frp?

Frp og SV – ja, alle partier for den saks skyld – gjør klokt i å se nærmere på egen historie og egen retorikk.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 9.10.13. Se også:

Civita-notat nr. 24 2013: Ekstremisme, radikalisme og populisme

I debatten om høyrepopulisme og Fremskrittspartiet, i kjølvannet av valgkampen 2013, har begreper som ekstremisme, radikalisme og populisme til en viss grad glidd over i hverandre. Debatten har dessuten avslørt påfallende mangler på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Derfor er en begrepsdrøfting interessant.

Last ned notatet her: Civita-notat_24_2013

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Etterlyst populisme

    21. november 2016

    Sammenlignet med andre høyrepopulistiske partier, er Frp moderat. Det betyr ikke at vi ikke er kritiske til den populismen som likevel kommer fra Frp. Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.

    Les mer »
  • Ordene betyr noe

    9. april 2015

    «Frp vil, ifølge eget program, gjøre større (men ikke systembrytende) inngrep i asylpolitikken enn andre partier. Dette kunne Frp utmerket meislet inn i sin retorikk uten å gå over den usynlige streken. Men språket sprer altså usikkerhet: Er det også andre, «mindre aktverdige» årsaker til Frps innvandringspolitiske engasjement? Bård Larsen skriver på VG Nett.

    Les mer »
  • Den vanskelige ideologien

    12. september 2014

    «Partiene på Stortinget har liberaldemokratiet både som mål og middel. Uansett hva Frp får gjennomslag for på innvandringsfeltet, vil det i lengden opprøre kontrajihadister og andre høyreekstreme som faktisk støtter terroristen. I bunn og grunn er avstanden like stor mellom Frp og Breivik som den er mellom Ap og venstreekstremisme,» skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

    Les mer »
  • Nytt Civita-notat: Ekstremisme, radikalisme og populisme

    7. oktober 2013

    I debatten om høyrepopulisme og Fremskrittspartiet, i kjølvannet av valgkampen 2013, har begreper som ekstremisme, radikalisme og populisme til en viss grad glidd over i hverandre. Debatten har dessuten avslørt påfallende mangler på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Derfor er en begrepsdrøfting interessant.

    Les mer »
  • Hvitvasking av FrP?

    3. oktober 2013

    Frp er nå et 40 år gammelt parti. Rene maktpolitiske og demokratiske vurderinger tilsier at et parti som er så stort, bør kunne komme i regjering. Men viktigere er det at partiet har forandret seg. Det er et parti med standpunkter og meninger på alle saksfelt – og et parti som for lengst har inntatt «kommandohøydene» og skaffet seg styringserfaring fra kommunene,» skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »