Av Bård Larsen, historiker i Civita.

At høyrepartier faller inn under paraplybetegnelsen populistisk betyr at de har noe felles, for eksempel strengere innvandrings- og justispolitikk. Men forskjellene partiene imellom kan være betydelige, ofte større enn likhetene.

Det er denne avstanden som avgjør hvorvidt en gruppering er tydelig relevant.

I forsøket på å assosiere Frp med blant annet Sverigedemokraterna, slik Heikki Holmås (SV) gjorde i sin berømte twittermelding i september, bruker imidlertid noen et begrep som familielikhet, hentet fra statsvitenskapen. Sverigedemokraterna, Front National og Fremskrittspartiet tilhører den samme politiske familie (populister). Da kan man også fint ignorere den avgjørende forskjellen på å være høyrepopulist og høyreradikal. Frp er i dag et demokratisk parti som i hovedsak befinner seg innenfor den sosialliberale orden.

Uttalelser fra enkeltmedlemmer i Frp bidrar til å så tvil om partiets liberale soliditet, uavhengig av om det gir et rettferdig helhetsinntrykk av partiet eller ikke. Men partiet har ikke søkt samarbeid med andre høyrepopulistiske partier i Europa. Hva har SV gjort?

SVs søsterparti i Tyskland er det venstreradikale Die Linke, en sammensmelting av vesttyske fagforeningsfolk på den ene siden og det tidligere østtyske kommunistpartiet på den andre. Die Linke er igjen tilsluttet den kommunistiske fellesorganisasjonen European Left (EL). Sammenblandingen mellom ikke-demokratiske radikale partier og demokratiske partier er altså formalisert. SV deltar på kongresser hvor kommunistpartier er rikt representert.

I Europaparlamentet har SVs nordiske samarbeidsorganisasjon, Nordisk Grønne Venstre, formalisert samarbeid med kommunistene gjennom paraplyorganisasjonen European United Left/Nordic Green Left (GUE/NGL). Dette har ikke opptatt norske journalister i særlig grad. SV kan snakke seg ut av at de har en tett relasjon. Men tenk om den høyrepopulistiske gruppen i EU-parlamentet hadde nevnt noe om tett relasjon med Frp?

Frp og SV – ja, alle partier for den saks skyld – gjør klokt i å se nærmere på egen historie og egen retorikk.

Innlegget er på trykk i Vårt Land 9.10.13. Se også: