Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Polarisering skyldes ikke bare de andre

Hvis vi skal diskutere hvorvidt blå side i KrF bidro til polarisering, kan vi ikke overse hvor det hele startet. For Hareide inviterte ikke til noe teselskap da han ga ut bok og pekte på Støre, skriver Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 16. juni 2020

Foto: Simon Molvær Grimstad

Tidligere fylkesleder i KrF, Dag Sele, har i ulike innlegg i Dagen og sist i Vårt Land (10. juni) hevdet at polarisering har skylden for KrFs nederlag i bioteknologisaken. Sele mener at dagens politiske ledelse i KrF må ta en stor del av ansvaret, fordi deres strategiske grep under veivalget i 2018 skapte et hardere debattklima.

Ikke noe teselskap

Men hvis vi skal diskutere hvorvidt blå side bidro til polarisering, kan vi ikke overse hvor det hele startet. Det var naivt å forvente at Knut Arild Hareide, som leder i et kristendemokratisk parti, kunne gi ut bok og forlate den ikke-sosialistiske linjen, uten at de mer liberale eller konservative i grunnfjellet i partiet, ville røre på seg. Også utenfor partiet var det flere – både til venstre og høyre – som engasjerte seg i diskusjonen om KrFs veivalg.

Kristendemokratisk tenkning har engasjert meg i flere år og jeg skrev flere innlegg under debatten om veivalget. At Ropstad-fløyen bidro til et polarisert debattklima med å bringe abortsaken opp som argument i kampen for å velge blå side, er nok delvis riktig. Men hadde blå side lyttet til advarslene og lagt ned stridsøksa, hadde den sannsynligvis tapt. Det var ikke noe teselskap Hareide inviterte til da han gav ut bok og pekte på Jonas Gahr Støre.

For mange, særlig på grasrotnivå, kom det svært overraskende at Hareide ville velge venstresiden. Ikke ulikt den trange bedehuskulturen, der menn diskuterer og bestemmer på bakrommet, hadde en rød fløy diskutert på bakrommet og kommet frem til at Støre burde bli statsminister. Et historisk skifte i KrF altså. Et legitimt politisk standpunkt, for all del, men hvis Hareide og hans strateger ikke tenkte gjennom at også de kan skape såkalte motreaksjoner og polarisering, gjorde de en dårlig jobb.

Blå appell

Tanken om å modernisere KrF og appellere utover to – tre prosent, som Sele tar til orde for, har nok de fleste som vil KrF vel, sympati med. Det er helt nødvendig for at partiet skal overleve på sikt. Å fremme modernisering og åpnere partikultur med større forståelse for skillet mellom tro og politikk, har flere vært opptatt av. Det var derimot ikke så strategisk klokt å gjøre en slik modernisering ensbetydende med å velge venstresiden.

Nå har partiet valgt den mer tradisjonelle og ikke-sosialistiske linjen. Noen sier at partiet da har valgt en utdødende linje sentrert rundt Sørvestlandet. Den bekymringen er ikke helt uberettiget, men som Berit Aalborg er inne på i en kommentar, er utnevnelsen av Ida Lindtveit Røse til statsråd et eksempel på at blå side også er liberal og i stand til å appellere bredere.

Tydelige valg

For KrF fremover kan det være viktig å få med seg det beste av Hareides ideer om modernisering, samtidig som man bevarer det kristendemokratiske skillet mellom tro og politikk. Men om partiet ikke skal blande for mye tro inn i politikken, er det også viktig å huske på at det er begrenset hvor mye man kan velge i politikken. Politikk er å velge, og partiet må velge hvilke saker de synes er viktigst. Tar partiet tydeligere valg, kan de bli upopulære hos en del velgere (som ofte ikke stemmer KrF), men desto mer populære hos velgere som kanskje kan finne på å stemme KrF.

Innlegget var publisert i Vårt Land 14. juni 2020.

Publisert: 16. juni 2020
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Tomme stoler i et auditorum
Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning
Theodor Barndon Helland

Første eksempel på forvaltningskorporatisme?

Det er ikke «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» som angripes, slik Arvid Ellingsen påstår. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.
IdeerDemokrati og rettigheter
sovjet sosialisme kommunisme
Aslak Versto Storsletten

Hvorfor er så mange tilsynelatende intelligente mennesker sosialister?

Intelligente mennesker overvurderer ofte betydningen av intelligens, men undervurderer betydningen av kultur.
IdeerSosialisme og sosialdemokrati
Russland
Bård Larsen

Russlands tragiske historie

Putin og hans sykofanter bryter et internasjonalt rettssystem som Sovjetunionen var med på å skape etter andre verdenskrig. De bruker Nürnberg-språket for å rettferdiggjøre uforsvarlige handlinger, slik som at den ukrainske regjeringen utfører folkemord på russere på Krim og i Donbas.
IdeerInternasjonaltPolitikk og samfunn
Mathilde Fasting

Hvorfor har liberale demokratier mistet sin glans?

Det er ikke i første rekke autoritære stater som truer liberale demokratier eller som vil overta som forbilder for politisk styring. Det er våre egne handlinger, skriver Mathilde Fasting.
IdeerDemokrati
Vladimir Putin Russland
Lars Peder Nordbakken

Putins tjenlige idéunivers

Ideer betyr noe, også for en hensynsløs diktator med sort belte i nytale.
IdeerInternasjonaltPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo