Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Hvis ingen på venstresiden står opp for det moderne sosialdemokratiet, går det galt

Arbeiderpartiet har en markedsliberal arv som ikke må glemmes, skriver Lars Kolbeinstveit.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 20. januar 2018

Hadia Tajik skriver i Aftenposten søndag 14. januar at nylig avdøde Odvar Nordli var en politisk reformator å lære av.

Det stemmer nok på noen områder, men norsk sosialdemokrati på 1970-tallet handlet i det vesentlige om politikk som ikke fungerte og som høyresiden, og etter hvert venstresiden, tok avstand fra. Derfor skjønnmaler Tajik historien når hun omtaler Nordlis regjeringstid som en periode da man unngikk den arbeidsledigheten resten av Europa slet med.

Tajik unngår å fortelle at den relativt lave ledigheten blant annet skyldtes statlige støttetiltak til industrien som ikke var bærekraftige på lengre sikt. Den sosialdemokratiske næringspolitikken på 1970-tallet var en enorm sløsing med ressurser, og noe blant andre Gro Harlem Brundtland tok et kraftig oppgjør med.

Lærdommen fra 1970-tallet er at næringslivet selv må være ansvarlig for sine resultater i et mest mulig fritt marked med rettferdig konkurranse.

Et fritt marked er ikke perfekt, men det gir de beste resultatene. Det betyr ikke at politikk er irrelevant, men at det er viktig med en god rollefordeling, og at ulike samfunnsoppgaver løses av dem som gjør det best. I Norge har vi svært høy grad av skattefinansierte velferdstjenester, selv om ideell eller privat sektor leverer mange viktige velferdstjenester. Det har mange fordeler, men også noen nedsider.

Under Nordli i 1978 fikk vi verdens rauseste sykelønnsordning. Det var en reform som det også er noe «å lære av». Den har vist hvor vanskelig det er å reversere ordninger som er for rause. Skal vi vi fortsatt ha en omfattende velferdsstat i Norge i fremtiden, kommer vi ikke utenom hardere prioriteringer. Inntektene fra oljeeventyret vil vokse mindre. Da er det langt fra sikkert at for eksempel full lønn under sykdom er riktig bruk av ressurser.

Dette foreslo også sosialdemokraten og tidligere statsråd Matz Sandman da han i 2000 ledet et utvalg som så på sykelønnsordningen og foreslo kutt.

Tajik siterer en samtale mellom Odvar Nordli og Anette Trettebergstuen (Ap), der Trettebergstuen med entusiasme fortalte om dobbelt togspor fra Hamar til Oslo og nye E6 samme vei. Hun kunne fortelle at reisetiden ville bli redusert med 35 minutter. Nordli hadde tankefullt spurt tilbake: «Men Anette: Å ska’ vi bruke dom 35 minutta tell?»

Hvor samfunnsøkonomisk effektivt det er å bygge ny E6 og dobbeltspor til Hamar kan diskuteres, men det var nok ikke det Nordli siktet til. Og det var heller ikke det Tajik trakk frem. Hun siterer Trettebergstuens tolkning: «en påminnelse om at livet ikke bare skal være effektivt, men godt».

Det er selvsagt riktig. Men hvis vi også i fremtiden skal ha det godt og ikke bare leve harde, effektive liv, må vi ofte velge de løsningene som er mest effektive. Nordli burde fått til svar at de 35 minuttene kan brukes til å jobbe mer, noe som gir oss mer midler til velferd og til gode liv. Vi kan også få mer fritid. Når regningen sendes til fremtidige generasjoner og oljepengebruken er urovekkende høy, bør ikke sympatien for sløsing bli for stor.

Det diskuteres for tiden mye hva som er grunnene til at sosialdemokratiet sliter. En vesentlig grunn er kanskje at få på norsk venstreside, særlig blant de intellektuelle, forsvarer sosialdemokratiets høyredreining.

Men nedsalg i statlige selskaper og innføring av mer forretningsmessig drift, skattereformen i 1992 og liberaliseringen av tele- og energisektoren som har vært avgjørende for Norges gode utvikling, og som Arbeiderpartiet har støttet. EØS-avtalen og det felleseuropeiske arbeidsmarkedet er andre markedsliberale reformer som Arbeiderpartiet gikk inn for.

En reversering av disse og andre liberale reformer, som mer venstreradikale eller proteksjonistiske stemmer tar til orde for, vil skade mer enn det tjener vanlige arbeidsfolk.

Men skal en slik reverseringsiver unngås, fordrer det at ledende sosialdemokrater aktivt forsvarer og forklarer hvorfor de på slutten av 70-tallet tok et oppgjør med ideer om at økonomien kunne styres og reguleres i detalj, og i stedet gikk inn for en friere markedsøkonomi. Når problemstillingen har vært drøftet tidligere, har sosialdemokrater forsvart seg med at «markedet er en god tjener, men en dårlig herre.»

Hva Arbeiderpartiet her mener, er oftere uklart i dag enn det var under Brundtland og Stoltenberg. Åpnes det for eksempel for mer aktiv næringspolitikk fordi markedet kun er en tjener? Mangel på klarhet kan svekke norsk næringsliv, verdiskapning og velferd.

Artikkelen er publisert hos Minerva 18.1.18.

Publisert: 20. januar 2018
Arbeiderpartiet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk
Jonas Gahr Støre og Kjersti Stenseng, Arbeiderpartiet
Kristin Clemet

Rolleforståelse og demokrati

Hvorfor ser ikke mediene ut til å bry seg om eller problematisere rollen Arbeiderpartiets partisekretær tilsynelatende spiller i beslutninger som burde tas av regjeringen eller stortingsgruppen?
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Theodor Barndon Helland

Er Aps oppdrag allerede utført?

Er Aps oppdrag allerede utført? Arbeiderpartiet vil både være et folkeparti som representerer og forener mange forskjellige interesser, og et interesseparti for en bestemt gruppe. Det lar seg nok ikke gjøre
Norsk politikkPolitikk og samfunn
samtale
Lars Peder Nordbakken

Et liberalt eksperiment som skulle vise seg å bli permanent

Da økonomen og filosofen Friedrich Hayek inviterte et trettitall liberale intellektuelle til et to ukers langt seminar i Sveits i påsken 1947, forstod han det selv som et eksperiment med en høyst uviss skjebne.
IdeerLiberale tenkere
Tomme stoler i et auditorum
Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning
Theodor Barndon Helland

Første eksempel på forvaltningskorporatisme?

Det er ikke «grunnpilarene i det norske arbeidslivet» som angripes, slik Arvid Ellingsen påstår. Det er potensialet for maktkonsentrasjon i én enkelt interesseorganisasjon – LO – som tematiseres.
IdeerDemokrati og rettigheter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo