Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Merkelapper med innhold

Forleden omtalte jeg Senterpartiet som vårt mest nasjonalistiske og nasjonalkonservative parti. Det har fått enkelte, blant annet Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, til å reagere, skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

Kristin Clemet

Publisert: 1. oktober 2016

Forleden omtalte jeg Senterpartiet som vårt mest nasjonalistiske og nasjonalkonservative parti. Det har fått enkelte, blant annet Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, til å reagere. Han mener jeg klistrer «merkelapper» på Senterpartiet, og at hensikten er at disse merkelappene skal gi assosiasjoner til «fremmedfiendtlig høyrenasjonalisme».

Dette har ikke vært min hensikt. For snart to måneder siden skrev jeg en blogg (clemet.blogg.no) om nasjonalismen i Europa, og jeg skrev senere en artikkel i Morgenbladet om det samme uten at noen reagerte, kanskje fordi resonnementet da sto i en sammenheng: Jeg forsøkte å analysere nasjonalismens fremvekst i Europa og drøfte om vi ser noen tilsvarende strømninger i Norge.

Jeg vet ikke hva man skal kalle disse strømningene, hvis man ikke kan bruke begreper som «nasjonalisme» og «nasjonalkonservatisme». Jeg forstår at begrepene kan gi assosiasjoner og ha konnotasjoner som vi ikke liker, men primærbetydningen er tross alt enkel: En nasjonalkonservativ vil gjerne bestemme mer over og i eget land og altså ha større grad av nasjonal selvråderett, samtidig som han gjerne er opptatt av nasjonal kultur og identitet.

De nasjonalkonservative partiene og bevegelsene i Europa er svært forskjellige, men har også noen felles trekk som går igjen:

  • De er ofte negative til globalisering og frihandel og ønsker mer proteksjonisme.
  • De er ofte negative til europeisk integrasjon og til EU.
  • De er ofte skeptiske til innvandring og vil føre en streng innvandrings- og integreringspolitikk.
  • De er ofte tilhengere av tradisjonelle familieverdier og er konservative i mange sosiale spørsmål.
  • De ønsker seg ofte mer direkte demokrati, dvs. flere folkeavstemninger.
  • De dyrker nasjonale særtrekk og det de mener er den nasjonale kultur og identitet.

Skal man vurdere hvilket parti i Norge som i største grad deler disse fellestrekkene, så er det, etter min oppfatning, Senterpartiet – uten tvil.

Braanen virker særlig forbauset over at jeg har antydet at det også er Senterpartiet som har den strengeste innvandringspolitikken i Norge. Det skyldes at Senterpartiet både ønsker en streng asylinnvandringspolitikk og skroting av EØS-avtalen og dermed den frie arbeidsinnvandringen i Europa. Så lenge EØS-avtalen eksisterer vil Senterpartiet vurdere en regulering av arbeidsinnvandringen innenfor EØS (unntatt Norden) – og partiet vil i tillegg ha en permanent, nasjonal grensekontroll. SV og Senterpartiet er de eneste partiene som kan oppvise denne kombinasjonen, men SV har tross alt en noe mer liberal asylinnvandringspolitikk.

Dette betyr ikke at Senterpartiet er «fremmedfiendtlig» eller fører en fremmedfiendtlig retorikk – men det har jeg heller aldri påstått.

Innlegget var publisert i Klassekampen lørdag 1. oktober 2016.

Publisert: 1. oktober 2016
Klassekampen Senterpartiet SV
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

religion kirke
Torkel Brekke

Er religiøst mangfold bra? Jeg aner ikke.

I hvert fall ikke før jeg får mer informasjon om hva spørsmålsstilleren mener med ordene sine, og hvor vedkommende hevder at mangfoldet kan observeres.
IdeerLiberalismePolitikk og samfunn
Spinoza
Jan Erik Grindheim

Det liberale demokratiets vesen og opphav

Arild Pedersen skriv innsiktsfullt og levande, og til tider frigjerande sarkastisk, om dei evige spørsmåla i eit moderne demokrati.
IdeerPolitisk filosofi
bibel kristen
Skjalg Stokke Hougen

Utfordringen for KrF er å få frem at det faktisk kan være et folkeparti

Kristendemokratiske partier har historisk appellert til en bredere velgermasse enn kun troende kristne.
Norsk politikkKristendemokrati
Steinar Juel

Egil Bakke (1927-2022)

Egil Bakkes modige og klare røst vil bli savnet.
LiberalismeLiberale tenkereKonkurranse
Theodor Barndon Helland

Et liberalistisk Frp i Oslo?

Fylkespartiet gjør klokt i å fremme et liberalt linjeskifte.
LiberalismeNorsk politikkPolitikk og samfunn
geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo