Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Hvem er redd for Bertolt Brecht?

Publisert: 12.11.2014
Bård Larsen Bård Larsen

Av Bård Larsen, historiker i Civita

I en artikkel i Klassekampen (11. november) står det at undertegnede har rykket ut og protestert mot Brecht-dyrking.

Min påstand om naiv Brecht-hyllest, som sto i Bergens Tidende 8. februar 2012, var rettet mot teatersjef Agnete Haaland og regissør Harry Guttormsens omtale av Brecht i forbindelse med oppsettinger av Brecht. «…gjennom hele sitt forfatterskap var (Brecht) opptatt av å skildre konflikten mellom det gode og det onde, mellom medmenneskelighet og kapital, mellom krig og fred», skrev Haaland i forbindelse med oppsettingen av «Mor Courage» ved Den Nasjonale Scene, mens Guttormsen, regissør av «Arturo Ui» ved Trøndelag Teater, sa til Dagbladet at Brecht «tegner klare moralske motsetninger og lar de gode og onde kreftene kjempe en nærmest tegneserieaktig kamp».

Han viste til Silvio Berlusconi som et eksempel på en diktator in spe, og fremhevet Brechts berømte utfall mot DDRs partileder Walter Ulbricht, som mente folket hadde misbrukt regjeringens tillit under arbeideroppstanden i 1953. Brecht foreslo sarkastisk å oppløse folket og velge et nytt.

Men verken Haaland eller Guttormsen berørte sider ved Brecht som ellers er den del av den brechterianske diskurs, for eksempel Brechts stalinisme eller at han, på tross av ironiseringen over Ulbricht, i praksis var lojal mot det østtyske kommunistpartiet. Jeg undret meg altså over den nærmest manikeiske fremstillingen av Brecht, for hva er vel kjedeligere enn en (kunstner)sjel uten en vrangside eller at man ikke vil prate om den?

Dette kunne vært løst nettopp ved å vise frem hele Brecht og ikke rosemale ham, for alt kan ikke bortforklares. Som for eksempel at Kurt Weill brøt samarbeidet med Brecht fordi han – som han sa – ikke lenger orket å tonesette kommunistpartiets program. Eller at «Forholdsregelen» er et totalitært stykke hvor voldelig hyperbol inngår som Den nye verdenens fødselshjelper.

Så vidt meg bekjent fikk jeg ikke noe svar fra Haaland. Larsen hevder også at Brecht-debatten er preget av kaldkrigersk skyttergravsmentalitet, også rettet mot meg går jeg ut fra. Det er sikkert ikke helt feil, men kanskje heller ikke helt riktig. Eller rettere: Hvem rettes kritikken mot?

Artikkelen åpner utvilsomt opp for en interessant debatt. Det er på høy tid. Så kan man saktens spørre seg hvem som har stagnert i den kalde krigens «blame gaming». Etter at kronikken min hadde vært på trykk i BT, valgte redaktør Bjørgulv Braanen å skrive en lengte kommentar med overskriften «Brecht av plakaten?» Jeg gikk altså inn for sensur, antydet han, noe som selvsagt er helt feil. Teksten min inneholdt heller ikke noe som tilnærmelsesvis ga tolkningsrom for en slik påstand. Derimot valgte Braanen å slå med grytelokkene. Kritikken min kunne «vanskelig forstås som noe annet enn en prøveballong for en mccarthyistisk vending på norsk høyreside», hevdet han.

Snarere er det vel heller slik at Brecht, som Undheim Larsen antyder, fremdeles er en halvgud i enkelte miljøer og at det er en slags synd å pirke borti ham. Det er 25 år siden kommunismen trakk sitt siste, triste åndedrag. Derfor er jeg helt enig i at Brecht omsider må kunne forstås som et helt menneske og kunstner, som et produkt av sin tid. Kontekstuell forståelse er nemlig ikke det samme som ansvarsfraskrivelse.

Brechts kommunisme var til tider av den hardkokte sorten, som også alienerte og sågar dødsdømte flertallet av hans samtidige venstreside. Selv da hadde man et valg, og noen valgte Stalin vel vitende om at det var alt annet enn en lunsj i det grønne.

George Orwell forsto det, mens Brecht, på tross av sin standhaftige antifascisme, også var en totalitær svermer. En slik erkjennelse reduserer ikke Brechts storhet, men gjør ham desto mer interessant.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 12.11.14.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Bokanmeldelse: Leksikon om lys, mørke, banalitet og katastrofe

    31. august 2018

    Underveis i Simon Strangers nye bok klarte jeg ikke å la være å tenke på hvor kunnskapsløse og lite empatiske mange er når de prøver å forstå hva det innebærer å være jøde i Norge og Europa.

    Les mer »
  • Det evige jødehat

    17. juli 2018

    «Dagens antisemittisme er ikke bare på kødd. Den er blodig alvor.» Langlesning fra Bård Larsen.

    Les mer »
  • Bård Larsen om julen: «Men det er jo min tallerken!»

    12. desember 2017

    «Enkelte av oss får fremdeles noe religiøst i blikket når julen nærmer seg. Vi minnes den tid da høytiden fortsatt ble feiret til minne om Kristi fødsel.» Bård Larsen skriver i VG om julen.

    Les mer »
  • Er Donald Trump fascist?

    11. august 2016

    Er Donald Trump virkelig en fascist? Det mest urovekkende er uansett Trumps autoritære personlighet – som på mange vis inngår i fascismens karakter, skriver Bård Larsen i VG.

    Les mer »
  • Et forsvar for kunstignorantene

    15. april 2015

    «Det er en blandet fornøyelse å stikke den kritiske nesa inn i kunstens verden hvis man ikke sitter på kunstens teoretiske kompetanse. Det er fort gjort å få smekk på fingrene,» skriver Bård Larsen hos Minerva.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »