Demokrati

Chávez tar Norge videre

Denne uken skrev Dagsavisen at Aps sentralstyre er splittet i synet på hva som er riktig valgkampstrategi. Nå har forfatter og journalist, Eirik Vold, strukket ut en hjelpende hånd og rådet dem til å lære av Hugo Chávez. Kanskje har de et poeng? Når sant skal sies er det mye Stoltenberg kunne lært av Chávez. Norges liberaldemokratiske samfunnsinnretning har nemlig ikke gjort det lett for Jens, skriver Kristian Tonning Riise i Dagbladet.

Publisert: 15. juni 2013

Av Kristian Tonning Riise, prosjektmedarbeider i Civita

Denne uken skrev Dagsavisen at Aps sentralstyre er splittet, mellom Jens Stoltenberg og Trond Giske, i synet på hva som er riktig valgkampstrategi. Nå har forfatter og journalist, Eirik Vold, strukket ut en hjelpende hånd og rådet dem til å lære av Venezuelas tidligere president Hugo Chávez.

I Dagbladet 13. juni kan Vold fortelle at det er flere elementer ved Chávez’ politiske virke som er relevante for de rødgrønne. Flere i Manifest-miljøet har tro på denne strategien. Styreleder i Manifest, Magnus Marsdal, har uttalt at han synes Chávez, mest av alt, minnet om Einar Gerhardsen.

Kanskje har de et poeng? Når sant skal sies er det mye Stoltenberg kunne lært av Chávez. Norges liberaldemokratiske samfunnsinnretning har nemlig ikke gjort det lett for Jens. I motsetning til Chávez har ikke Stoltenberg noen personlig bankkonto som daglig fylles opp av statens oljeinntekter, fritatt for Stortingets budsjettkontroll og til fri disposisjon for statsministerens egne prosjekter. En slik konto kunne unektelig gjort det litt lettere å finansiere SVs pengegalopp og holde liv i den rødgrønne entusiasmen. Som vi kjenner til fra Venezuela, må vi regne med litt svinn, men det skulle jo bare mangle om ikke statslederen får kjøpe seg et par landsteder på statens bekostning, når resten av pengene tjener saka.

Stoltenberg er også forsvinnende lite i media og sliter med å gjøre befolkningen tilstrekkelig oppmerksom på Regjeringens fortreffelighet. Chávez’ faste TV-program ”Alo Presidente” burde slik sett være til inspirasjon. Hver søndag kunne NRK invitert til talkshowet ”Hei Statsminister”, der Stoltenberg gjennomsnittlig får seks timer til å bable fritt om det han vil. Skulle det ta ni timer, er det selvsagt også greit.

Regjeringen burde videre vurdere om modellen der landets store TV-medier får bestemme sitt eget sendeprogram, er formålstjenlig, ettersom det innebærer at viktige beskjeder om Regjeringens prosjekter kan bli flere timer forsinket. Om TV-kanalene var forpliktet til å avbryte sitt sendeprogram når Regjeringen beordrer det, ville det unektelig gjort Regjeringen mer tilgjengelig for folket.

Et annet smart trekk som Chávez brukte, var aldri å stille til debatt i løpet av sine 14 år ved makten. Stoltenberg må jo skjønne at Regjeringen blir sårbar, når han så ofte utsetter seg selv for direkte meningsbrytning med politiske motstandere.

Avslutningsvis hadde det også hjulpet om alle offentlig ansatte i Norge gikk med rød t-skjorte og omtalte Stoltenberg som ”El Comandante”. Om militæret i tillegg fulgte offentlig ansatte til stemmelokalet og fortalte dem hva de skulle stemme, kan vi være på god vei mot 17 valgseire for Stoltenberg & co også.

Innlegget er på trykk i Dagbladet 15.6.13.