Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Byrde og ansvar i internasjonal politikk

Er det å hjelpe hverandre i en situasjon som koronaepidemien snakk om en byrde? Eller er det et ansvar stater har for å løse slike utfordringer i fellesskap?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 22. juni 2020

Er det å hjelpe hverandre i en situasjon som koronaepidemien snakk om en byrde? Eller er det et ansvar stater har for å løse slike utfordringer i fellesskap?

Koronaepidemien har satt det internasjonale samarbeidet mellom verdens stater på en alvorlig prøve. I kjølvannet av pandemien er det mange som har tatt til orde for at det bare er nasjonalstaten som kan ivareta vår sikkerhet i situasjoner som dette. Men er det riktig? Da situasjonen eskalerte til en krise, ble grenser stengt og de enkelte landene forsøkte å sikre seg det som var av smittevernsutstyr og midler til å motvirke krisen – uten å tenke på at dette var en pandemi som kanskje best kunne bekjempes gjennom internasjonalt samarbeid og felles løsninger på tvers av landegrensene.

Er det å hjelpe hverandre en byrde?

Etter hvert begynte verdenssamfunnet å snakke om felles løsninger på koronakrisen, gjennom det som ble kalt en fordeling av byrder statene imellom. Men er det å hjelpe hverandre i en situasjon som dette snakk om en byrde? Eller er det et ansvar stater i det internasjonale samfunnet har for å løse utfordringer som dette i fellesskap? Selv i det forpliktende samarbeidet i EU ble hver og en av medlemsstatene seg selv nok da koronaviruset nådde Europa, og søkte nasjonalstatlige løsninger på pandemien.

Vi så den samme reaksjonen fra de europeiske statene under den anstrengte flyktningsituasjonen i 2015, og da finanskrisen fem år før dette satte enkelte av dem i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Det ble hele tiden snakket om fordelingen av byrder, selv om det i EUs traktatgrunnlag til og med er nedfelt et prinsipp om felles ansvar for å løse utfordringer som dette gjennom et prinsipp om «solidaritet mellom medlemsstatene».

Med EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet Norge har med EU, gjelder dette prinsippet om ansvar og solidaritet på enkelte områder også Norge. Et aktuelt eksempel er den bistanden Norge over lang tid har gitt Hellas for å håndtere det store antallet flyktninger og migranter som har kommet til landet. Men selv uten slike internasjonale forpliktende avtaler mellom stater, kan vi spørre om det å hjelpe hverandre i det internasjonale samfunnet er en byrde? Og om det er en innholdsmessig forskjell på begrepene byrde og ansvar, eller om dette bare er et spørsmål om retorikk i internasjonal politikk.

Trumfer nasjonale interesser menneskeverdet?

Ifølge Det Norske Akademis ordbok forbindes ordet byrde med noe stort, tungt og ulidelig, mens ansvar handler om å ha en juridisk eller moralsk forpliktelse og å stå til rette eller sørge for noe eller noen. Men selv om byrde ut fra denne definisjonen må kunne sees på som noe udelt negativt, og ansvar motsvarende positivt, er kanskje ikke forskjellen så stor dersom vi ser på de to ordenes praktiske betydning. I politikken kontrasteres en byrde ofte med et gode, mens det for eksempel i Bibelen heter at vi kan bære hverandres byrder og på den måten oppfylle Kristi lov (Galaterne 6:2).

Moralsk sett kan altså det å føle et ansvar for andre, og det å ta på seg en byrde for å virkeliggjøre dette ansvaret, oppfattes som det samme. Men er det slik virkeligheten er i internasjonal politikk hvis vi ser på dette ut fra et barmhjertighetsperspektiv, som et uttrykk for medlidenhet, medynk og skånsel mellom mennesker? Eller trumfer nasjonale interesser dette verdighetsprinsippet, slik vi finner det igjen i det vi ofte kaller «den humanitære universalismen» som er nedfelt i den internasjonale menneskerettserklæringen til FN? Det vil si et prinsipp om likeverd for alle mennesker.

Juridisk ansvar og moralsk forpliktelse?

I så fall, hvilken legitimitet har de legale bindingene verdens stater har inngått i internasjonale organisasjoner, traktater og samarbeidsrelasjoner? Litt mer folkelig sagt: oppfatter vi de lover og regler som regulerer forholdet mellom verdens stater som rettmessige og allment akseptert? Når Norge for eksempel i 1999 tok inn Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) i norsk rett gjennom menneskerettsloven og ga denne forrang foran annen norsk lov, medførte ikke dette da også et ansvar for å løse menneskerettsspørsmål i fellesskap med andre stater som har skrevet under konvensjonen?

Kan vi da snakke om en byrde når mennesker i andre land eller deler av verden er i fare, eller er dette et felles juridisk ansvar vi har tatt på oss for eksempel i situasjoner med pandemier som koronaviruset, og som også kan være i de enkelte statenes egeninteresse å løse i fellesskap? Neste gang en situasjon som koronaviruset rammer oss burde bruken av ordet byrde kanskje byttes ut med ansvar? Ikke minst dersom vi også ser på dette fra et moralsk ståsted, slik det idehistorisk kommer til uttrykk i den europeiske menneskerettighetstradisjonen, og ikke utelukkende ut fra nasjonale interesser.

God sommer!

Innlegget er på trykk i Fædrelandsvennen 20.6.20.

Publisert: 22. juni 2020
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

religion kirke
Torkel Brekke

Er religiøst mangfold bra? Jeg aner ikke.

I hvert fall ikke før jeg får mer informasjon om hva spørsmålsstilleren mener med ordene sine, og hvor vedkommende hevder at mangfoldet kan observeres.
IdeerLiberalismePolitikk og samfunn
Spinoza
Jan Erik Grindheim

Det liberale demokratiets vesen og opphav

Arild Pedersen skriv innsiktsfullt og levande, og til tider frigjerande sarkastisk, om dei evige spørsmåla i eit moderne demokrati.
IdeerPolitisk filosofi
bibel kristen
Skjalg Stokke Hougen

Utfordringen for KrF er å få frem at det faktisk kan være et folkeparti

Kristendemokratiske partier har historisk appellert til en bredere velgermasse enn kun troende kristne.
Norsk politikkKristendemokrati
Steinar Juel

Egil Bakke (1927-2022)

Egil Bakkes modige og klare røst vil bli savnet.
LiberalismeLiberale tenkereKonkurranse
Theodor Barndon Helland

Et liberalistisk Frp i Oslo?

Fylkespartiet gjør klokt i å fremme et liberalt linjeskifte.
LiberalismeNorsk politikkPolitikk og samfunn
geometrisk illustrasjon av mangfoldige mennesker
Kristin Clemet

Vi hyller mangfold, men mener vi det?

Skal vi være tolerante må vi også tåle mangfoldet vi ikke liker, skriver Kristin Clemet.
IdeerIdentitetspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo