Ideer

Brennpunkts kvalitet

Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.

Kristin Clemet

Publisert: 24. desember 2013

Av Kristin Clemet, leder i Civita

Det er bekymringsfullt, dersom NRK-medarbeidere er så lite interessert i kritikk som Brennpunkt-sjef Isungset er (18.12.). Det tror jeg heldigvis ikke de er.

Isungset er fornærmet over at jeg, i et innlegg i Kringkastingsrådet, har stilt spørsmål ved kvaliteten på Brennpunkt. Han innrømmer at Brennpunkt ikke er «perfekt», og sier at «det sentrale er at våre metoder når som helst kan etterprøves, og at fakta er korrekte og etterprøvbare».  Deretter ber han meg dokumentere mine påstander.

Det har jeg gjort (11.12.), men Isungset er ikke fornøyd. Dels forsøker han å tilbakevise min kritikk, dels er han misfornøyd med at jeg bare kritiserer ett program.

Men forsøket på tilbakevisning strander, bl.a. fordi presisjonsnivået er for lavt. «Vi har intervjuet direktøren for det svenske skoleverket og Pisa-direktøren (og) begge fortalte at konkurransen mellom skolene hadde ført til økte ulikheter i den svenske skolen», skriver Isungset. Men det var ikke det de sa. Representanten for Skolverket sa at hun trodde at det var en sammenheng mellom økte forskjeller og det frie skolevalget. Pisa-sjefen sa at han mente at problemene i svensk skole hadde sammenheng med en usunn form for konkurranse.

Og her er vi ved noe av kjernen i problemet: For lavt presisjonsnivå, kombinert med det usagte, kan lett skape en fortelling som er feil. I dette programmet skaper Brennpunkt inntrykk av at problemene i svensk skole skyldes fritt skolevalg og flere private skoler, og at norske partier vil kopiere svensk skolepolitikk.  Men det første kan ikke dokumenteres, og det andre er feil.

Det er forstemmende at Isungset mener det er formildende for Brennpunkt at «Høyre (hadde) alle muligheter til å presisere og kommentere innholdet» etter programmet. Hvorfor i all verden er det riktig og rimelig at Høyres leder skal måtte bruke tid på å svare for en dokumentar om svensk skolepolitikk i en debatt før det norske valget? Og hvilken relevans har det når det påviselig ikke er noe parti i Norge som ønsker å kopiere svensk skolepolitikk?

I stedet for å etterlyse flere eksempler, burde Isungset forholde seg mer seriøst til den kritikken som fremmes.

Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program. Det viktige er at alle programmer tåler den form for «dissekering» som jeg har foretatt, og at de som lager programmene, tar vare på sin journalistiske integritet. Er man flink nok til å snu i tide, dersom det viser seg at en hypotese ikke holder? Og er man flink nok til å få frem alle relevante fakta?

For den som fortsatt måtte være interessert i å lese hva jeg mener om ytterligere et Brennpunkt-program, anbefaler jeg å google tittelen på mitt blogginnlegg «Brennpunkt koker suppe».

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 24.12.13.

Relatert

Jan Erik Grindheim

Nå er det vanlige folks tur – eller?

«Vanlige folk» og «folk flest»? Hvem er det og hvordan stemmer de?

Politikk og samfunnSosialisme og sosialdemokrati

Sondre Hansmark

Politikk bør handle om frihet

Staten er til for å beskytte friheten og enkeltindividet. Det betyr at staten bør være sterk der den trengs mest, ikke størst mulig.

LiberalismePolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter

Kristin Clemet

Kåre Willoch. Den elskverdige reformator.

«Opp gjennom historien kan man stadig se hvor vanskelig folk har for å se sammenhenger i det som gjøres og i det som skjer. Også små ting må ses i en større sammenheng og man må alltid spørre hvilke konsekvenser de kan få på lengre sikt!»

Norsk politikkKonservatisme

Aslak Versto Storsletten

De rødgrønne møter seg selv i døren

Begge parter i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV vil ha mindre økonomisk ulikhet og raskere grønn omstilling nasjonalt. Men de møter seg selv i døren.

IdeerEiendomsrettigheterPrivate i velferden

Theodor Barndon Helland

Noen av høyresidens prinsipper er så gode at partiene bør vurdere å følge dem

Politikk bør bygges på prinsipper. Særlig troen på at en bør ta utgangspunkt i individet og de små fellesskap fremfor staten bør være det førende prinsipielle utgangspunktet for fremtidig politikk på høyresiden.

LiberalismeKonservatismePolitisk filosofi

Verdens likeste land

Norge er et av verdens likeste land, men hvor like er vi egentlig? Hvorfor er bolig så dyrt? Hva skjer med økonomien, hvis ingen tør å starte sin egen bedrift? Og hvordan kan vi sikre en grønnere fremtid? Gjennom seks ulike videoer tar vi opp aktuelle problemstillinger innen temaene frihet og likhet, klima, boligmarkedet, arbeidsmarkedet, entreprenørskap og utdanning. Gode valg tas med kunnskap.

IdeerPolitikk og samfunn