Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Politisk filosofi og idédebatt

Avsporende om omskjæring

Publisert: 04.11.2013
Bård Larsen Bård Larsen
Torkel Brekke

Av Espen Ottosen, styreleder i Skaperkraft, Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Oxford og prosjektleder i Civita og Bård Larsen, historiker i Civita.

I Aftenposten 31. oktober spør Dag Øistein Endsjø og Anne Kalvig om de som forsvarer omskjæring av guttebarn også vil omskjære jentebarn.

De påstår at «alle de viktigste argumentene for å tillate omskjæring av guttebarn kan brukes for å forsvare omskjæring av jentebarn». Det er vi uenige i.

Realiteten er at omskjæring av guttebarn og omskjæring av jentebarn er svært ulike skikker. En tredjedel av alle menn i verden er omskåret. Ikke minst for mange jøder er denne skikken fundamental. Slik er rett og slett ikke situasjonen for kvinnelig omskjæring.

Men den viktigste forskjellen er knyttet til inngrepets konsekvenser. Omskjæring av guttebarn er et lite inngrep – som også kan gi positive helsegevinster. Det er uenighet om hvor store fordelene er, og hvordan de bør veies mot negative konsekvenser, men inngrepet er og blir lite. Omskjæring av jentebarn er derimot et omfattende inngrep som med rette kalles «kjønnslemlesting». Her må det medisinske veies langt tyngre mot det kulturelle og historiske.

Endsjø og Kalvig gjør et stort poeng av at det i «muslimske Indonesia finnes former for jenteomskjæring som er mindre alvorlige». Men hva så? Vi har ikke truffet noen som vil argumentere for at akkurat denne formen for omskjæring bør tillates, men den debatten får vi eventuelt ta hvis den kommer. Hovedsaken er at omskjæring av jentebarn ble forbudt i Norge fordi slik omskjæring normalt er svært skadelig. Slik er altså ikke situasjonen når det gjelder omskjæring av guttebarn.

Endsjø og Kalvig mener at de europeiske jødenes historie som marginalisert og forfulgt minoritet er en avsporing av debatten. Vi mener derimot at det er umulig å drøfte omskjæring uten å ta alvorlig hvilke konkrete mennesker debatten berører.

Uansett vinkling er jødehatets historie basert på kalde fakta, og for vår del et element som må vektlegges. Realiteten er at jøder vil oppleve et forbud som en beskjed om at de ikke kan får lov å leve som jøder i Norge.

Å redusere hele saken til et medisinsk spørsmål, slik forskerne Endsjø og Kalvig gjør, er å feie et krevende dilemma under teppet.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 4.11.13.

 

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Bokanmeldelse: Politics of Religious Freedom

    8. juli 2016

    «Politics of Religious Freedom makes two separate arguments. The first one is partly correct, but not very original. The second is conspiratorial and dangerous,» skriver Torkel Brekke i en bokanmeldelse.

    Les mer »
  • Religion hindrer neppe integrering

    22. november 2015

    «Migrasjon gjør altså religion både sterkere og svakere. Men hindrer religion integrering? Eller kan religion tvert imot være noe som gjør integrering enklere?» Torkel Brekke skriver i Dagens Næringsliv.

    Les mer »
  • Den grenseoverskridende prinsessen

    25. september 2014

    «Hva er den store forskjellen mellom et medium som ber deg dra kredittkortet for å snakke med en død ektefelle, og en Kirke som trøster oss med at alt blir bra til slutt når vi løftes opp av graven og farer til himmelen? Hovedforskjellen ligger ikke i innholdet i budskapene, men i tradisjonen og makten som legitimerer aktørene,» skriver Torkel Brekke i Dagbladet.

    Les mer »
  • Naiv tro på vitenskap

    29. oktober 2013

    «Debattene om omskjæring og andre tradisjoner blir ofte historieløse, fordi deltagerne mangler kunnskap om tidligere debatter og deres konsekvenser. De blir ofte provinsielle fordi mange ser norske tradisjoner som en moralsk gullstandard, og har liten vilje til refleksjon over eget ståsted. Debattene blir også ofte illiberale, fordi mange ser ut til ville bruke statlig makt,» skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

    Les mer »
  • Religiøs omskjæring bør tillates

    8. oktober 2013

    «Det er holder ikke å spille vitenskapskortet – det skal ikke alltid trumfe alt. Det publiseres forskning som støtter begge sider, men det er så vidt jeg vet ingen seriøse deltagere i debatten som kan vise til at omskjæring av guttebarn har betydelige negative konsekvenser. Den nye regjeringen i Norge bør avvise barneombudets forslag og slå fast at religiøs omskjæring av guttebarn skal være tillatt,» skriver Torkel Brekke i Aftenposten.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »