Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Ti feil om TTIP og Tisa

Publisert: 06.12.2016
Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim

Leder i Attac, Petter Slaatrem Titland, kommer i DN 1. desember med ti påstander om de internasjonale handelsavtalene TTIP og Tisa som er feil. Dette er virkeligheten:

1) Ingen av disse er erklært døde.

2) De er ikke utformet uten dialog med interesseorganisasjoner i det sivile samfunn. I TTIP-prosessen har for eksempel 400 slike organisasjoner hatt innflytelse på forhandlingene.

3) Internasjonale avtaler er mellomstatlige, og skal ikke settes i et hierarkisk forhold til hverandre: hvem skulle i så fall bestemme hva som er viktigst og hva som ikke er det?

4) Hele poenget med internasjonale handelsavtaler er at transnasjonale selskaper skal ha plikter like fullt som rettigheter, men da må dette også gjelde statene hvor disse selskapene investerer.

5) Det er nettopp lokalt næringsliv som kan nyte godt av internasjonale handels- og investeringsavtaler, fordi disse avtalene regulerer til fordel for frie markeder og ikke nasjonalstatlig proteksjonisme.

6) Gjennom kombinasjonen av handel og investeringer i TTIP-avtalen, vil også finansbransjen komme under lupen.

7) Det er ikke store selskaper som forhandler frem TTIP og Tisa, men representanter for demokratisk valgte regjeringer. Avgjørelsene om de skal tiltres eller ikke, gjøres i de europeiske nasjonalstatens folkevalgte forsamlinger og i den folkevalgte amerikanske kongressen.

8) Dette handler ikke om avregulering, men reregulering fra nasjonalstatlige til mellomstatlige handelsregimer til beste for konsumenter og produsenter.

9) Personvern har ingenting med nasjonalstatlig kontroll å gjøre, men respekten for den liberale rettsstatens fokus på individets ukrenkelige rettigheter overfor staten.

10) Bevegelsene mot internasjonalt forpliktende samarbeid kommer fra ytterste høyre og ytterste venstre. I Norge kommer den sterkeste motstanden mot TTIP og Tisa – og den for norske bedrifter og arbeidsplasser svært så viktige EØS-avtalen – fra Senterpartiet, SV og Rødt.

 

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 3.12.16. Se også Grindheims rapport om TTIP.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Hva skjer med EØS-avtalen?

    14. juli 2018

    Hvis Ap endrer sitt grunnsyn på EØS, er regjeringen avhengig av KrF for å sikre EØS-avtalen fremover. Vil KrF på vippen stå fast på sitt EØS-syn og sikre norske bedrifter og arbeidsplasser fortsatt forutsigbarhet?

    Les mer »
  • EØS og TISA handler ikke om maktkonsentrasjon

    10. desember 2016

    «Poenget med handelsavtaler er å regulere handelen på tvers av landegrensene,» skriver Jan Erik Grindheim i Dagbladet.

    Les mer »
  • Udemokratiske handelsavtaler?

    16. januar 2016

    «Hverken TTIP, Tisa eller andre avtaler mellom demokratiske land forhandles frem uten at de demokratisk valgte forsamlingene i disse landene har autorisert regjeringene til å gjøre dette og til syvende og sist avgjør om landet skal akseptere avtalene eller ikke,» skriver Jan Erik Grindheim i DN.

    Les mer »
  • TTIP og Tisa er demokratisk forankret

    17. oktober 2015

    «Internasjonale forhandlinger på vegne av stater foregår ikke i noen spesiell form for hemmelighet, men med basis i politiske vedtak, som iverksettes av de enkelte statenes regjeringer,» skriver Jan Erik Grindheim i Klassekampen, i et svar til Attacs Petter Slaatrem Titland.

    Les mer »
  • Verdens skumleste forkortelse

    8. oktober 2015

    «Lørdag arrangeres en stor demonstrasjon mot Tisa og TTIP i Oslo. Vet aksjonistene egentlig hva de demonstrerer mot?» Jan Erik Grindheim i Klassekampen:

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »