Verden vil gjennomgå grunnleggende endringer på så godt som alle områder i løpet av de neste tiårene. Samfunn og bedrifter som prøver å motstå forandring vil tape. De som er endringsvillige og omstillingsdyktige vil oppleve vekst og fremgang, skriver Idar Kreutzer, Konsernsjef i Storebrand og medlem av Civitas fagråd. Artikkelen er skrevet for Civitas nyhetsbrev.
Erik Peterson fra Center for Strategic and International Studies (CSIS) trakk opp spennende og tankevekkende perspektiver i sitt foredrag på et fellesmøte for Civita og Polyteknisk forening 6. februar.
CSIS har analysert utviklingstrekk innenfor syv områder (befolkning, ressursforvaltning, teknologi, informasjon og kunnskap, økonomisk integrasjon, konflikt og styring, se http://.7revs.csis.org).
I sum er endringene innenfor hvert område så gjennomgripende at CSIS mener det er riktig å omtale dem som syv revolusjoner. En slik analyse gir ikke fasit for hvordan verden vil se ut om tyve år, men minner oss om at vi står foran fundamentale endringer. Disse megatrendene skal ikke nødvendigvis møtes med kortsiktige tiltak, men bør påvirke retning og mål for politiske så vel som forretningsstrategiske prioriteringer fremover.
Jeg vil særlig kommentere tre forhold:
Samfunnsansvar = ansvarlig kjernevirksomhet
Omfattende samfunnsmessige endringer vil fundamentalt endre grunnlaget for å drive forretningsvirksomhet og dermed også måten vi driver forretninger på. Bedriftene må være forberedt på endringer og ha omstillingsevne for å kunne overleve.
Næringslivets fremtidige vinnere vil være bedrifter som utvikler produkter og tjenester på en måte som forener globale samfunns- og miljømessige utfordringer med lønnsom vekst.
Det handler om å identifisere morgendagens kundebehov og posisjonere seg for å møte disse, samtidig som hensynet til samfunnsansvar ivaretas og knyttes til kjernevirksomheten. Det er ikke lenger slik at det som er bra for samfunnet og miljøet kan være bra for forretningsvirksomheten, men heller slik at det som er bra for forretningsvirksomheten også samtidig må være bra for miljøet og samfunnet rundt. Fremtidsrettede selskaper leter etter forretningsmuligheter som kombinerer samfunnsansvar og lønnsomhet innenfor sin kjernevirksomhet.
Mye av det virksomheter har gjort under merkelappen samfunnsansvaret har vært på siden av kjernevirksomheten. Vi tror at det først er når bedriftene ser sammenfall mellom samfunnsansvar og lønnsom utvikling av kjernevirksomheten at bedriftenes samfunnsansvar virkelig vil gjøre en forskjell.
Gjennom World Business Council for Sustainable Development (http://www.wbcsd.org) og Tomorrow’s Leaders-initiativet samarbeider Storebrand med ledende internasjonale selskaper om å fremme bedriftenes samfunnsansvar. Vi har laget en enkel modell for hvordan bedrifter kan adressere samfunnsansvar:
1. Lytte til signalene fra samfunnet
2. Lete/søke etter forretningsmuligheter som adresserer samfunnets utfordringer
3. Styre/utvikle strategiarbeidet i kjernevirksomheten slik at det passer sammen med de nye forretningsmulighetene
4. Inkorporere langsiktige mål i definisjonen av suksess (sikre bærekraftig lønnsomhet)
Et godt eksempel på en stor virksomhet som har inkorporert dette tankesettet er DuPont, som har som mål å øke inntektene med mer enn seks mrd. USD innen 2015, og satt som krav at minst to av de seks milliardene i økte inntekter skal komme fra produkter som gir forbedret energieffektivitet og/eller reduserte klimagassutslipp.
I Storebrand satser vi tungt der vi kan, blant annet gjennom våre investeringer. Vi har 217 milliarder kroner til forvaltning på vegne av våre kunder. Det er som investor og forvalter av disse midlene vi har størst påvirkningskraft. Storebrand skal skape verdier og gi kundene god avkastning, men ikke for enhver pris. Alle investeringsbeslutninger som tas av Storebrand er underlagt en rekke krav til samfunnsansvar – vår konsernstandard for samfunnsansvarlige investeringer. I dag er 80 selskaper utelukket for uakseptabel virksomhet – eller medvirkning til uakseptabel virksomhet – i henhold til denne konsernstandarden. Utelukkelse er ikke et mål i seg selv, men en siste utvei dersom selskapet ikke viser vilje til å ta ansvar. Formålet med dette arbeidet er å påvirke til forbedring, for på lang sikt å bidra til en mer bærekraftig utvikling.
Tilpasningsdyktige samfunn vil øke sin velstand og betydning
Samfunn som bygger politikken på å motstå forandring vil bryte sammen. Dynamiske og tilpasningsdyktige samfunn vil øke sin velstand og betydning.
Basert på de siste 25 år legger CSIS og Erik Peterson til grunn en økonomisk vekst på ca 3,6 prosent pr år frem mot 2050. Mulighetene knyttet til ny teknologi og globalisering gir grunnlag for optimistiske anslag. Samtidig er det viktig å vurdere motkreftene som kan true en slik utvikling.
Vi har brukt mye tid her hjemme på å diskutere betydningen av demografiske endringer for pensjoner, omsorg og helse: Veksten i antall eldre, lavere pensjonsalder, færre yrkesaktive bak hver pensjonist osv. Dette er utfordringer som alle de vestlige landene står overfor. Erik Peterson minner oss om det globale perspektivet: I de rike vestlige landene øker gjennomsnittsalderen og befolkningsveksten stopper opp eller reverseres. I Europa vil befolkningen gå tilbake fra ca 730 millioner i dag til 650 millioner i 2050, dvs. en nedgang på ca 80 millioner eller tilsvarende Tyskland i størrelse! Samtidig vil de minst utviklede landene øke folketallet dramatisk. 80 prosent av befolkningsveksten på nesten 3 milliarder frem mot 2050 vil komme i de landene som er minst i stand til å håndtere den, politisk, økonomisk og sosialt.
En konsekvens av dette er at vi i løpet av de neste tiårene sannsynligvis vil stå overfor migrasjon i et omfang som gjør det riktig å bruke begrepet folkevandring. De rike landene har ulike forutsetninger for å møte denne utfordringen. Min påstand er at mens USA har nødvendig omstillingsevne, og har demonstrert evnen til å assimilere innvandrere så vel som å håndtere store interne flyttestrømmer, er de europeiske landene ikke godt forberedt på å håndtere de utfordringene som vil følge av et slikt press mot grensene. Hvorvidt de europeiske landene evner å møte disse utfordringene og kunne håndtere grunnleggende samfunnsendringer som følge av dette vil være avgjørende for fortsatt vekst, eller tilbakefall og sammenbrudd. Nøkkelen er omstillingsevne. Samfunn – eller bedrifter – som har som strategi å motstå endringer, vil før eller siden kollapse. Samfunn – og bedrifter – som er dynamiske og har omstillingsevne kan oppleve økt vekst og velstand.
Fordel for små land
Globalisering er en fordel for små land og små bedrifter. Mulighetene må aktivt og offensivt utnyttes for å kunne realisere potensialet.
Friere handel og åpnere markeder er en fordel for små land. Små land er uansett avhengige av å handle med resten av verden. Globalisering gir mindre rom for proteksjonisme fra store lands side.
Det som teller er å være attraktiv for kapital og kompetanse.
Fremtidsrettet satsing på kunnskap og kompetanse handler ikke først og fremst om å utdanne flest ingeniører, men om å ha miljøer som legger til rette for kreativitet, utvikling og vekst. Silicon Valley hadde sitt utspring i 750 forskere og ingeniører, men ble et næringscluster som trakk til seg dyktige mennesker og slik dannet grunnlaget for en eventyrlig teknologisk og økonomisk utvikling. Kina vil alltid slå oss på antall ingeniører, men åpne og dynamiske samfunn med både politisk og økonomisk frihet står langt sterkere når det gjelder å utnytte potensialet i en høyt utdannet befolkning.
Norge har alle muligheter, men forutsetningen for å utnytte dem er at myndigheter og bedrifter forholder seg aktivt og offensivt til utviklingstrekk som CSIS beskriver i Seven Revolutions når politikk og forretningsstrategier skal utformes. Det er viktig å unngå farene, men også helt nødvendig å søke etter mulighetene. Norske bedrifter viser i ulik grad interesse for disse grunnleggende problemstillingene, og vil derfor ha ulike forutsetninger for å utvikle offensive strategier for fremtiden. NHO, Norsk Hydro og Veritas er imidlertid gode eksempler på organisasjoner og virksomheter som bevisst arbeider med disse problemstillingene, og som ligger langt fremme også i internasjonal sammenheng.
Idar Kreutzer, Konsernsjef i Storebrand og medlem av Civitas fagråd.
Relatert
Sykepleierne må gi for å få
EØS: Erfaringer og alternativer
Hvorfor har danskene høyere inntekt enn nordmenn?
Europeiske småstater og EU
Sykepleiere tjener godt
