Økonomi og velferd

Mikrokreditt – Bank for fattige og sosialt entreprenørskap

Publisert: 1. desember 2005

Mikrokreditt kombinerer fattigdomsbekjempelse med entreprenørskap. Dermed er dette et effektivt virkemiddel for velstandsvekst som bør få langt større oppmerksomhet. Dette var hovedbudskapet fra CIVITAs lansering av boken «Fra almisser til verdighet?» 1. des.

Forfatteren, Guri Charlotte Wiggen, innledet om den internasjonale mikrokredittkampanjen som utgjør en viktig del i FNs arbeid for å nå målene om halvert fattigdom i verden innen 2015. «En svært liten del av offentlige bistandsmidler brukes på mikrokreditt. På den annen side er det stadig flere private aktører som engasjerer. Mikrokreditt er ikke veldedighet men effektiv hjelp til selvhjelp som ivaretar den fattiges verdighet», sa Wiggen som selv har erfaring fra bistandsprosjekter i Latin-Amerika.

Tidligere statssekretær i Bistandsdepartementet, Leiv Lunde (KrF) var enig i at mikrokreditt vil bli en stadig viktigere komplementær strategi til annen bistand. «Hovedutfordringen for bistandspolitikken er å berede grunnen for næringsvirksomhet – selve grunnlaget for vekst og velstand», sa han. Lunde mente noe av utfordringen i de fleste fattige landene er å skape en legal infrastruktur og de nødvendige institusjonene som må være på plass før man kan gi noen lån. «Det må eksistere regler som verner eiendomsretten», understreket han. Lunde mente også at noe av fordelen med mikrokreditt er dens «bottom-up»-tilnærming – initiativet og for mye penger bør ikke komme fra det offentlige.

Unni Sekkesæter, daglig leder i Nettverkskreditt BA og Stiftelsen Microinvest, har mange års erfaring med mikrokreditt. Hun har de siste årene jobbet mye med mikrokreditt i Norge. Sekkesæters arbeid er gitt bred omtale i boken. «Særlig blant innvandrere er det etterspørsel etter små lån og tilbakebetalingsraten er på over 90 prosent. Dette fungerer og interessen for mikrokreditt bør øke. Mikrokreditt er ikke veldedighet men sosialt entreprenørskap», sa Sekkesæter.