Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Fri rørsle er eit gode, Tajik!

Publisert: 12.10.2017
Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim

«Vi kan ikkje overlate til ytste venstre å vere dei einaste som er kritiske til konsekvensane av fri flyt av arbeidskraft», seier Arbeidarpartiets nestleiar Hadia Tajik til Klassekampen 4. oktober. Ho meiner sjølv at ho står for «ei ganske restriktiv line i innvandringspolitikken» og no vil ho at partiet hennar skal ta tak i debatten og gjere ei tydeleg kursendring.

Eg vonar at ikkje Arbeidarpartiet no vil surfe på dei nasjonalkonservative bølgjene i Europa. Særleg fordi gullåra for det europeiske sosialdemokratiet på 1990-talet, som Tajik syner til, nettopp var prega av det motsette. Då var dei sosialdemokratiske partia i djerve nok til å tala positivt om dei fire fridomane i EUs indre marknad, fri rørsle av menneskje, varer, teneste og kapital. På slutten av dette tiåret hadde 13 av EUs 15 medlemsstatar sosialdemokratiske regjeringar.

Fri rørsle av arbeidskraft har vore eit gode for Europa. Ikkje berre for arbeidsgjevarane, som har nytt godt av ein friare konkurranse om arbeidarar frå fleire land, men òg for millionar av arbeidstakarar. Dei har kunne søkje seg til land med høgare lønsnivå og betre regulerte arbeidsmarknader enn i heimlandet, og sende pengar og kunnskap heim for å betre vilkåra i eige land.

Visst er det ei stor utfordring at aktive arbeidsfolk dreg frå land som treng dei sårt – såkalla «brain drain» – men det er òg mange land, og lokalsamfunn som har opplevd ein «brain gain» gjennom dei som har drege og reist heim att.

Visst er det òg ei stor utfordring å sikre gode arbeidstilhøve og sosiale standardar for den einskilde i ein større arbeidsmarknad, men det finst alltid løysingar. I sum er dei negative sidene for arbeidstakarane langt færre enn dei positive i EUs indre marknad. Dessutan må det vel vere ein viktig rett for ein arbeidstakar å kunne tilby eiga arbeidskraft kor ein måtte ynskje det?

EØS-borgarar som kjem til Noreg for å arbeide er ikkje innvandrarar, men arbeidarar i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – EØS. Dei har same rettar som norske arbeidarar og skal ikkje handsamast som B-borgarar i møte med norske arbeidstakarar. Me lever i ei tid kor me treng politikarar som våger å opne grensene mellom dei europeiske landa. Berre slik kan den ufattelege veksten i vår velferd gjennom 25 åra med EØS-avtalen si frie rørsle kunne fortsette og gje stadig fleire arbeidstakarar betre rettar og eit betre liv.

 

Innlegget er på trykk i Klassekampen 11.10.17.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Kamp mot sosial dumping har en pris

    17. juni 2017

    Det er mulig å gjøre mer, innenfor rammene av EØS-avtalen, for å bekjempe ulikhet i arbeidslivet som følge av arbeidsinnvandring. Det betyr ikke at vi bør gjøre det. Torstein Eidsmo Ulserød og Iven Opsahl i VG.

    Les mer »
  • Myter og fakta om europeisk arbeidsmigrasjon

    8. mai 2014

    «Er det sant at arbeidsinnvandrere reiser til land med gode velferdsordninger? Eurobarometeret, en meningsmåling blant innbyggere i alle de 27 EU-landene, korrigerer myten. Velferdsordninger kommer langt ned på listen når EU-borgerne skal svare på hva som er årsaken til at de reiser ut,» skriver Mathilde Fasting.

    Les mer »
  • Planøkonomi for kebabkokker?

    26. april 2012

    «Vi har mange arbeidsplasser med høye krav til utdanning og kvalifikasjoner, men vi trenger også dem som kan gjøre de mer alminnelige oppgavene. Hvem vi trenger, er bedriftene bedre egnet til å avgjøre enn myndighetene. Vi trenger flere enn bare dem som tjener mer enn en halv million i året,» skriver Marius Doksheim hos Minerva.

    Les mer »
  • EØS gjør oss godt

    15. februar 2012

    «Å ville redusere innvandringen av hensyn til innvandrerne, er misforstått. Økt migrasjon er kanskje det mest effektive middelet for å redusere fattigdom som finnes. Snarere enn å bekymre oss for mye, bør vi fremover diskutere hvordan vi kan overføre de gode effektene fra den frie flyten innad i Europa, til hele verden,» mener Marius Doksheim om Ottar Brox’ Aftenposten-kronikk om EØS og arbeidsinnvandringen.

    Les mer »
  • Debatt om innvandring

    22. august 2011

    Noen mener innvandring er Europas største problem; andre at det snarere er løsningen på en del problemer. Gjør vandringen, utenfra og innad i Europa, oss rikere eller mer utsatt? Forfatteren av boken «Immigrants: Your Country Needs Them», Philippe Legrain, og Prospect Magazines David Goodhart diskuterer hos The Economist.

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »