Rødgrønn virkelighetsflukt

Av Marius Gustavson, prosjektleder i Civita

Regjeringen mener den har gjort et godt håndverk med den økonomiske politikken før og under krisen. I virkeligheten kan vår boligboble være kraftigere enn den amerikanske.

Finansminister Kristin Halvorsen mener krisen kom som en følge av deregulering og utskeielser i USA, og at vi ikke kunne ha opplevd lignende utskeielser her. Men mye tyder på at også vi vil oppleve økonomiske problemer i lang tid framover som følge av den kredittfest våre egne myndigheter har skapt i løpet av 2000-tallet.

Det er en myte at det amerikanske finansmarkedet er uregulert. USA har ikke ett, men mange kredittilsyn. Det amerikanske verdipapirtilsynet har åtte ganger flere ansatte enn det amerikanske forbrukerrådet. Reguleringer, reguleringsbudsjetter og tilsynspersonell for finanssektoren og andre sektorer har økt betydelig under George W. Bush.

Halvorsen har tatt i bruk tradisjonell sosialistisk retorikk og fordømt ufornuftig spekulasjon i forkant av krisen. Men hun er selv en av verdens største spekulanter gjennom Statens Pensjonsfond – Utland (Oljefondet). Og i likhet med andre spekulanter, gikk også Oljefondet på store tap under krisen. Norske oljepenger ble investerte flittig i det amerikanske finansmarkedet og bidro dermed til å føre enda mer penger inn i den amerikanske boblen.

Det er også et tankekors at den rikeste og mest ”sosialistiske” regjeringen i norsk historie ikke har klart å løse mange av de problemer den selv har skissert som de viktigste. Professor Einar Lie, som skriver Finansdepartementets historie, kaller de rødgrønne ”en regjering uten handlekraft”, bl.a. fordi resultatene etter fire år står i så sterk kontrast til de svært gunstige rammevilkårene Regjeringen har hatt med høye inntekter, rekordstore budsjetter og lav inflasjon.

Den lave inflasjonen har delvis sitt opphav i sterk produktivitetsvekst, som startet før den rødgrønne regjeringen tok over, og høy import av billige varer fra fremvoksende økonomier i Asia, den såkalte Kina-effekten. Dette har lagt grunnen for en ekspansiv pengepolitikk i Norge, som i andre vestlige land, på 2000-tallet.

Resultatet er blitt rekordlave renter, kraftig kredittvekst og bobler i eiendom og verdipapirer. Denne politikken har de siste fire årene blitt ført med Kristin Halvorsen i førersetet, som dermed har gitt sitt bidrag til kjøpe- og lånefesten på 2000-tallet. Vi har hatt en egengenerert norsk boble, som helt klart måler seg med bobler i andre land. Faktisk har vår egen boligboble vært kraftigere enn den amerikanske, målt ut fra prisstigning på boliger de siste 15 årene.

Den internasjonale finanskrisen kom oss i forkjøpet før vår egen boble sprakk. Norges Bank måtte dermed trå til med kraftige rentekutt og likviditetstilførsel. Dermed stoppet en mulig korreksjon av boligmarkedet, og boligprisene har igjen begynt å stige. Økonomiprofessor Ola Grytten ved NHH har flere ganger advart mot denne utviklingen og spådd et mulig framtidig krakk, noe som kan få alvorlige konsekvenser for resten av norsk økonomi.

Mens andre land forsøker å svømme til land fra etterdønningene av den verste kredittbølgen i verdenshistorien, vil vi altså her i Norge se om vi kan ri vår egen flodbølge litt til. Hvorvidt dette er fornuftig politikk eller god krisehåndtering, vil ettertiden vise.

Innlegget sto på trykk i Aftenpostens økonomiseksjon 3. september 2009.