Civita

  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring

Civita

Meny Lukk Meny Søk
  • Clemets Blogg
  • Hovedsaker
    • Menneskerettigheter og demokrati
    • Økonomisk frihet og utvikling
    • Velferd og den nordiske modellen
    • Politisk filosofi og idédebatt
    • Temasider
    • Politisk bokhylle
    • Bedrifter i front
  • Arrangementer
    • Civitafrokost
    • Civitakveld og debattmøter
    • Oscarsborgseminaret
    • Fleslandseminaret
    • Værnesseminaret
    • Civita-akademiet
    • Civitaskolen
  • Publikasjoner
    • Bøker
    • Rapporter
    • Notater
  • Politisk ordbok
  • Podcaster
  • Om Civita
    • Civita i media
    • Medarbeidere
    • Styret
    • Akademisk råd
    • Klimaomstillingsutvalget
    • Bedrifter i front
    • Clemets blogg
    • Tidligere medarbeidere
    • Personvernerklæring
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • Civita in English
  • Økonomisk frihet og utvikling

Brexit og TTIP kan skvise Norge

Publisert: 18.09.2016
Jan Erik Grindheim Jan Erik Grindheim

Twitter: @Jan Grindheim

https://www.civita.no/assets/2016/09/civita_jan-erik-HD.mp4

Hvis britene melder seg ut av EU fordi de har andre interesser, vil ikke et tettere samarbeid nødvendigvis være bra for Norge.

Etter at nesten 52 prosent av velgerne nylig stemte Storbritannia ut av EU, har det vært spekulasjoner om Det transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet (TTIP) mellom EU og USA vil bli en realitet.

TTIP-forhandlingene startet i juli 2013. Tidligere statsminister i Storbritannia, David Cameron, og USAs president Barack Obama var to av initiativtagerne. Nå er Cameron ute av regjeringskontorene og Obamas presidentperiode nærmer seg slutten.

I Storbritannia vokser TTIP-motstanden i Theresa Mays regjering, og hverken Hillary Clinton eller Donald Trump har vært særlig positive til internasjonale handels- og investeringsavtaler. Hva betyr dette for TTIP-forhandlingene og hva betyr det for Norge?

Hva er TTIP?

EU er verdens største handelsblokk, EU og USA verdens to største økonomier. Sammen står de for rundt halvparten av verdien av den samlede produksjonen av varer og tjenester i verden, og en tredjedel av verdenshandelen. Da finanskrisen var på sitt mest intense, og forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om en friere global handel brøt sammen etter syv år, begynte EU og USA å diskutere hvordan handelen mellom dem kunne forenkles for å øke konkurranseevnen, skape økonomisk vekst og bidra til flere arbeidsplasser.

Dette er bakgrunnen for TTIP-forhandlingene

De 14 forhandlingsrundene som har vært gjennomført til nå har handlet om:

  1. Lettere markedsadgang mellom EU og USA, med full fjerning av toll- og avgifter.
  2. Samarbeid om utviklingen av felles reguleringer og respekt for hverandres forskjeller i reguleringsregimer.
  3. Etableringen av felles regelverk, for eksempel når det gjelder potensielle tvisteløsninger mellom private investorer og offentlige myndigheter.

Gitt at tollsatsene mellom EU og USA i gjennomsnitt allerede er under 3 prosent, mener forhandlerne at rundt 85 prosent av en eventuell TTIP-gevinst vil følge av bedre samarbeid om reguleringer og felles regelverk.

Beregninger har vist at en TTIP-avtale vil kunne føre til en økning i realinntekten for EU på 3.9 prosent og 4.9 prosent i USA, mens resten av verden vil kunne få en nedgang i realinntekten på 0.9 prosent.

Betydningen for Norge

Per i dag vet vi ikke hvordan en TTIP-avtale vil forholde seg til tredjeland som Norge, siden Norge ikke deltar i forhandlingene. Dette kan virke paradoksalt, siden EØS-avtalen omfatter frihandel, et felles marked og store deler av EUs reguleringer og regelverk for en økonomisk union. Men det skyldes at EØS-avtalen ikke inkluderer en tollunion med EU.

Norge er ikke del av den overenskomsten EUs medlemsstater har gjort om opphevelse av tollgrensene seg imellom, og felles toll og avgifter ved innførsel av varer fra land utenfor EU. Dersom dette ikke endres, vil ikke Norge kunne ta del i TTIP-avtalen, selv om EUs indre marked gir stor grad av tollfrihet for varebytte som omfattes av EØS.

Utfordringene for Storbritannia utenfor EU vil være de samme som for Norge ved en eventuell TTIP-avtale: britiske og norske bedrifter vil få dårligere eksportvilkår, sterkere konkurranse, et mindre forutsigbart regelverk og svakere investeringsvern enn bedrifter i EU og USA. Men utfordringene vil antagelig bli større for norsk enn britisk økonomi, siden Norge er mer avhengig av internasjonal handel og investeringer enn Storbritannia.

Handelen med utlandet

Halvparten av det som produseres av varer og tjenester i Norge går til eksport. Rundt 85 prosent av eksporten går til EU og USA, mens rundt 70 prosent av importen kommer herfra. Storbritannia er Norges største eksportmarked målt i verdi, mens USA kommer på syvendeplass. For import er Storbritannia og USA like store, men Sverige og Tyskland langt større.

Storbritannia utgjør omtrent en fjerdedel av det internasjonale markedet for norske bedrifters varer og tjenester. Den viktigste sektoren er olje og gass, siden mer enn 35 prosent av norsk petroleumseksport går til Storbritannia. Landet importerer en tredjedel av sitt totale gassbehov, og rundt 70 prosent av dette dekkes gjennom norsk eksport.

Andre viktige sektorer er fisk og sjømat, kreative næringer innen kunst og kultur, og turisme. Storbritannias fremtidige forhold til EU og TTIP er derfor svært viktig for norske bedrifter og arbeidsplasser.

Utenlandske investeringer

Dette gjelder ikke minst investeringer. Stadig flere norske foretak kontrolleres fra utlandet. Sverige, Danmark, Storbritannia, USA og Tyskland er de fem viktigste eierlandene. I 2014 var det 6965 utenlandskontrollerte foretak i Norge, som tilsammen sysselsatte 337 639 personer og hadde en omsetning på 1491 milliarder kroner.

Rundt 80 prosent av disse foretakene eies fra land i EU, men det er de foretakene som kontrolleres fra USA som bidrar mest til verdiskapingen. Disse står for en fjerdedel av bearbeidingsverdien til foretak kontrollert fra utlandet, primært som følge av at mye av denne verdiskapingen foregår innenfor olje- og gassrelatert virksomhet.

Bearbeidingsverdien til utenlandskontrollerte foretak i Norge er på 467 milliarder kroner. Dette utgjør litt over en fjerdedel av verdiskapingen i norsk næringsliv, og viser at en TTIP-avtale som inkluderer både handel og investeringer mellom EU og USA, er svært viktig for Norge.

Påvirker Brexit TTIP og Norge?

Ved en eventuell Brexit vil Norge kunne komme i en lojalitetsskvis mellom EU og Storbritannia.

Storbritannia er en viktig handels- og investeringspartner for Norge, men det er også de resterende EU-landene og USA. Gitt at Storbritannia melder seg ut av EU fordi britene har andre interesser de ønsker å pleie, vil ikke et tettere samarbeid med Storbritannia nødvendigvis være i Norges interesse.

Dette gjelder også TTIP-avtalen, som i så fall må suppleres med bilaterale avtaler mellom Norge og Storbritannia som ikke truer Norges forhold til EU og USA.

Innlegget var publisert i Aftenposten fredag 16. september 2016.

Del denne artikkelen:

Relaterte artikler

  • Fremskrittspartiet vil reforhandle deler av EØS-avtalen. Men det er svært naivt å tro at vi kan få en avtale som i sum er bedre enn dagens EØS-avtale.

    12. mai 2017

    I en tid der det har gått sport i å kritisere EØS-avtalen, burde vi heller feire at vi fikk en avtale som har vært svært god for Norge, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.

    Les mer »
  • En handelsavtales død?

    14. november 2016

    EØS-avtalen vil bli spesielt viktig å verne om, dersom Storbritannia forlater EU og Donald Trump ikke ferdigforhandler TTIP-avtalen. Jan Erik Grindheim om TTIP etter Brexit og Trump-seieren i VG.

    Les mer »
  • EU viktigst, ikke Storbritannia

    13. oktober 2016

    Norge har en svært åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester her i landet går til eksport, og nesten 80 prosent av eksporten går til EU. EØS-avtalen er derfor langt viktigere for Norge enn et godt forhold til Storbritannia. Jan Erik Grindheim i DN.

    Les mer »
  • Udemokratiske handelsavtaler?

    16. januar 2016

    «Hverken TTIP, Tisa eller andre avtaler mellom demokratiske land forhandles frem uten at de demokratisk valgte forsamlingene i disse landene har autorisert regjeringene til å gjøre dette og til syvende og sist avgjør om landet skal akseptere avtalene eller ikke,» skriver Jan Erik Grindheim i DN.

    Les mer »
  • Verdens skumleste forkortelse

    8. oktober 2015

    «Lørdag arrangeres en stor demonstrasjon mot Tisa og TTIP i Oslo. Vet aksjonistene egentlig hva de demonstrerer mot?» Jan Erik Grindheim i Klassekampen:

    Les mer »

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »

Akersgaten 20, 0158 Oslo
E-post: civita@civita.no
Telefon: 40 00 22 77

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på her og få siste nytt rett i innboksen:

Om Civita

Civita arbeider for økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, for å fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita skal realisere sitt formål gjennom utredninger og analyser, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer.

Realiseringen av Civitas formål er betinget av økonomisk støtte fra et mangfold av private bidragsytere.

Les mer »