Borten Moe og arbeidsinnvandring

Senterpartiet burde høre på den innvandringsliberale Borten Moe. Arbeidsinnvandringen sørger for vekst i små, usentrale kommuner. Men partiet vil heller beskytte bygdene ved å begrense denne tilflyttingen, skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

Publisert: 5. april 2013

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Elisabeth Skarsbø Moen tar helt feil. Ola Borten Moe er ikke en pløyboy, men en ekte cowboy. I helgen er det landsmøte i Senterpartiet, og Borten Moe argumenterer for at Norge er det nye USA, og til og med at faktisk hele Washington egentlig er senterpartister (DN 4. april). Det er langt mer radikalt enn et nattlig badstuopptrinn. Borten Moe vil bygge Norge slik utvandrerne bygget USA.

Borten Moes såkalte agrarliberalisme er kanskje ikke liberal i tradisjonell forstand, men prisverdig nok går han inn for en mer liberal arbeidsinnvandring. Dessverre er ikke Borten Moes partikolleger kjent for å være liberale. Han vil møte motstand på landsmøtet. Fem fylkeslag og ungdomspartiet har gått inn for en folkeavstemning om EØS-avtalen, og i partiprogrammet som skal diskuteres, står det blant annet:

”Det er en målsetting å begrense arbeidsinnvandringen for i større grad å bruke de ubenyttede menneskelige ressursene i Norge. Innvandrere fra EØS-området representerer en utfordring for de norske velferdssystemene ettersom store befolkningsgrupper opparbeider seg velferdsrettigheter etter kort tids opphold i Norge. På sikt utfordrer dette bærekraften til det norske velferdssystemet. Senterpartiet stiller spørsmål ved innretningen på ordningene og mener det er behov for innstramming og å utfordre EØS-avtalen på dette området. Det er tendenser til at arbeidsinnvandring utfordrer lønnsdannelsen i Norge, spesielt i yrker der man ikke trenger å beherske norsk som arbeidsspråk. Vi mener at norske myndigheter må regulere arbeidslivet best mulig for å unngå dette” (min kursivering).

Senterpartiet er for alt som foregår utenfor Oslo, i den grad at Navarsete nå ønsker skattelette for å bo usentralt. Derfor bør de heller glede seg over all den aktiviteten arbeidsinnvandringen har skapt ”mellom bakkar og berg”, ikke forsøke å begrense den.

Arbeidsinnvandring sørger for tilflytting til bygda

SSB har beregnet hvordan innvandringen fordeler seg på norske kommuner. Tallene viser at arbeidsinnvandringen går til store deler av landet. Arbeidsinnvandringen sørger for netto tilflytting på Østlandet, hele Sørlandskysten, og, med noen få unntak, langs hele kysten fra Stavanger til Kirkenes. Også flere innlandskommuner, om enn ikke alle, har netto tilvekst som følge av arbeidsinnvandring. Det burde være musikk i Senterpartiets ører. Der skjer noe i distriktene. Mange innvandrere arbeider i ulike primær- og sekundærnæringer, og med ektefeller og barn følger liv i barnehager og skoler. Er det ikke akkurat dette Senterpartiet vil ha?

Har de nye sambygdingene familie, er ofte grunnlaget lagt for å bli boende. Norsk arbeidsliv, fritid, norsk natur og deltakelse i lokalsamfunnet er viktige trivselsfaktorer. Den sosiale jumpingen – ja, det er skrevet riktig: jumping, ikke dumping, for den sosiale mobiliteten er betydelig – er med andre ord ikke kun knyttet til arbeidsforhold, men til levekår generelt. Det utfordrer en oppfatning om at vest-europeiske arbeidsinnvandrere kommer til Norge som ”livsstilsflyttere”, mens øst-europeere kun kommer for arbeid. I en rapport om arbeidsinnvandring på Vestlandet skriver Møreforskning:

”Mange av våre øst-europeiske arbeidsinnvandrere oppgir naturen, ren luft, ro, stillhet, trygge og stabile lokalsamfunn og et bedre regulert arbeidsliv med mer fritid som viktig årsak til å flytte til Norge. Mange forteller at de hadde jobb i hjemlandet, og at motivasjonen for å flytte ikke bare handlet om bedre lønn og høy arbeidsledighet i hjemlandet.”

I Herøy kommune på Helgelandskysten, som nå har nesten 1800 innbyggere, bor det folk fra 28 nasjoner, og mange av dem er familier med barn. En lang trend med fraflytting har snudd.

Herøy-ordfører Arnt Frode Jensen (Ap) uttaler til Aftenposten i mars 2012:

”Arbeidsplasser er ikke noen magisk oppskrift på folkevekst. Vi trodde jo det. Men de som kom hit for å jobbe, ble ikke (…) Det meste manglet, faktisk: Boliger, språkopplæring, møteplasser, ’hjelpere’ inn i byråkrati og regeljungel.”

Det er ingen overraskelse at rask befolkningsvekst kan koste dyrt for kommunene. I hvert fall på kort sikt. Men nå er forholdene bedre i Herøy. På to år er det bygget 30 nye boliger, det tilbys språkkurs både på dag- og kveldstid og privatlæring via Skype, fadderordninger, karriereplanleggingshjelp og restaurering av gammelt bygg for sosiale aktiviteter.

Pose og sekk

Senterpartiet ønsker aktivitet i distriktene. Da er det et paradoks at partiet ønsker å begrense arbeidsinnvandringen, som er en av de viktigste årsakene til vekst i mindre kommuner.

Min oppfordring til Senterpartiets landsmøte er: Vend i tide! Det er ingen skam å snu og høre på Borten Moes argumenter om vi skal være glade for at folk vil komme hit og bygge en ny fremtid.

Med arbeidsinnvandringen får Senterpartiet i pose og sekk, liv på landsbygda og liv i høystakk og fiskevær.

Innlegget er publisert hos Minerva 5.4.13.

Publisert: 5. april 2013