Økonomi og velferd

Bedriftsvennlige skattelettelser

Formuesskatten er i høy grad en bedriftsrelatert skatt. Debatten om hvordan skattesystemet kan brukes for å styrke bedrifter og arbeidsplasser ville blitt langt mer produktiv dersom Regjeringen sluttet å benekte dette, skriver samfunnsøkonom Villeman Vinje hos E24.

Publisert: 14. juni 2013

Av Villeman Vinje, samfunnsøkonom i Civita.

Siden den tiltrådte har Stoltenberg II-regjeringen økt skattene på næringsvirksomhet, kapital og eierskap med over seks mrd. kroner. Det er det motsatte av hva Stoltenberg I-regjeringen foreslo at man skulle gjøre.

Ved fastsettelsen av handlingsregelenpekte den på vekstfremmende skattelettelser som et av hovedprioriteringsområdene for bruken av oljepenger. Det var derfor gledelig at Regjeringen ved fremleggelsen av vekstpakken i revidert nasjonalbudsjett, erkjente at skatt er viktig for bedriftenes konkurranseevne, og at man argumenterte for at pressede bedrifter og arbeidsplasser i fastlandsøkonomien vil nyte godt av lavere skatt. Dette er nye takter fra Regjeringen.

Dessverre omfatter ikke Regjeringens nye fokus på verdiskaping formuesskatten. Her sitter Regjeringen like dypt i skyttergraven som før. På spørsmål fra VG Nett 17.mai i år, om hvorfor Regjeringen er positive til at bedriftseiere nyter godt av redusert selskapsskatt, men er sterke motstandere av å gi lettelser i formuesskatten, svarte nærings- og handelsminister Trond Giske: «Statistikken viser at ikke mer enn 30 prosent ender hos eierne. 44,4 prosent av overskuddet tas ut i utbytte, og eieren må i tillegg betale utbytteskatt. Ved fjerning av formuesskatten, derimot, vil krone for krone betales av eierne. Derfor er reduksjon i selskapsskatten mye mer målrettet mot virksomhetene».

Har Giske rett? Det klare svaret er nei. Det er riktig at formuesskatt i utgangspunktet betales av privatpersoner, mens selskapsskatten betales av bedriften. Men for de fleste næringsdrivende er formuesskatten reelt en bedriftsrelatert skatt. Grunnen er at en hoveddel av eiere finansierer formuesskatten på sine næringslivsinvesteringer ved kapitaloverføring fra bedriftene. En undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter før valget i 2009 fant at for å betale formuesskatten hadde to av tre tatt ut ekstra utbytte og tre av ti økt lønnsutbetalingene til ansatte eiere fra bedriften.

Begge løsningene tapper bedriften for kapital. En felles undersøkelse gjort ved årsskiftet 2011/2012, i regi av Alliansen for norsk, privat eierskap, blant medlemsbedrifter i NHO, Bedriftsforbundet, MEF og Norges Lastebileieres-Forbund fant også at tapping av kapital fra bedriften er hovedfinansieringen av formuesskatten på næringslivsinvesteringer. Det samme avdekker man i bedreskatt.no sin helt ferske undersøkelse blant 300 bedriftsrepresentanter som har signert et opprop om endring av formuesskatten. Kort sagt: Formuesskatten er en bedriftsrelatert skatt som tapper bedriftene for kapital.

Er målet å støtte bedrifter i en vanskelig situasjon, er avvikling av formuesskatten en langt mer målrettet skattelette enn redusert selskapsskatt. Bedrifter som går med underskudd betaler ikke selskapsskatt, men det pålegges likevel formuesskatt på investeringene i bedriften. Pressede bedrifter i likviditetsskvis får en enda vanskeligere situasjon når de må tappes for kapital for å dekke formuesskatt.

Formuesskatten svekker også bedriftenes evne til å investere og vokse. I den felles undersøkelsen i de fire næringsorganisasjonene fra 2011/2012, hvor over 1.800 bedrifter deltok, svarte fem av ti at de ville ha økt investerings- og aktivitetsnivået hvis formuesskatten ble avviklet. Tre av ti ville økt egenkapitalen i bedriften, noe som ville gjort dem mer robuste og økt deres evne til å overleve utfordrende tider. I den ferske undersøkelsen fra bedreskatt.no oppgis stimulansevirkningen av et bortfall av formuesskatten til å være enda høyere. To av tre ville økt investeringstakten og fire av ti ville styrket robustheten til bedriften.

Ved siden av at formuesskatten svekker investeringsnivået og robustheten i bedrifts-Norge, er det verdt å huske på at dagens formuesskatt er innrettet mot relativt sett lave formuer. Av de over 300.000 personene som betaler formuesskatt på næringslivsinvesteringer har over 95 prosent en netto likningsformue på under ti millioner kroner og 99 prosent under 50 millioner kroner.

En gjennomsnittlig industriarbeidsplass krever over to millioner kroner i investeringer fra bedriftseieren. Dagens formuesskatt som løper fra 870.000 kroner, er derfor fokusert mot bredden av bedrifts-Norge, alle de små og mellomstore arbeidsplassene.

Formuesskatten er i høy grad en bedriftsrelatert skatt. Debatten om hvordan skattesystemet kan brukes for å styrke bedrifter og arbeidsplasser ville blitt langt mer produktiv dersom Regjeringen sluttet å benekte dette.

Innlegget er på trykk hos E24 14.6.13.