Pose og sekk?

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita.

 

Anne-Marie Slaughter slår fast det kvinner har visst bestandig. Vi kan ikke få i pose og sekk. Hennes essay “Why women can’t have it all” påpeker at det er arbeidslivets tur til å endre seg om vi skal komme videre.

Selv i verdens mest likestilte land er det en utopi å tro at mor og far med hver sin lederstilling ikke vil merke forandringer når de får barn. Noen ytterst få kvinner løftes frem som stjerneeksempler på at karriere, barn, fritid, venner og ekteskap er som en dans på roser, alt organiseres smertefritt. Og vi har statsråder som tar pappaperm og triller barnevogn. Norske kvinner har i dag verdens beste ordninger for å kunne kombinere jobb og familie. Norske jenter har alle muligheter til å utdanne seg til nær sagt hva som helst, og de gjør det. Likevel, tallenes tale er klar, kvinner utdanner seg, men tar ikke toppjobbene, og kvinner arbeider deltid i mye større grad enn menn. 7 av 10 kvinner synes det er ok at mannen er hovedforsørger, og 42 prosent av kvinnene jobber deltid, selv om de ikke har barn. Dessuten, lange permisjonsordninger gjør noe med prioriteringer og innstilling til arbeidslivet. Hjemmet tar over som viktigste prioritet.

Livet har mange faser, og det er trist at vi i Norge legger så mye vekt på å diskutere barnas første leveår. I et 90 år langt liv er småbarnsfasen kort. Hvorfor skal det gå ut over kvinners karriere hele resten av livet? Er det slik at arbeidsgiveren tror at et barneopphold i karrieren diskvalifiserer til videre karriere og sågar en lederkarriere etter de mest intense årene med små barn?

Mulighetene for neste skritt er ikke mer permisjoner, men et mer fleksibelt arbeidsliv. I en undersøkelse Norstat har gjort, svarte nesten halvparten av de spurte kvinnene at de ønsket å jobbe mer, dersom de hadde hatt en arbeidstidsordning som var mer tilpasset deres livssituasjon. For kvinner under 40 år er det 59 prosent av de spurte som ønsker flere arbeidstimer i bytte mot mer fleksibilitet. Omsorgen for barna kan ikke forhandles bort eller organiseres vekk. Arbeidsgivers vilje til ikke å straffe kvinners karrieremuligheter etter småbarnsfasen handler om å se at livet ikke er over når man er 40, og at erfaringer på hjemmebane ikke diskvalifiserer til å få lederjobber senere.

I Norge i dag har vi verdens beste ordninger for permisjon. Kanskje vi heller skulle konsentrere oss om årene etter den første fasen, den lange fasen der både far og mor kan bidra. Det handler om arbeidsfleksibilitet og om vilje til å satse på mødrene, selv om de har hatt et opphold hjemme.

Hvis ikke arbeidsgiverne ser at kvinner er en stor ressurs også etter barnefødsler, er det uheldig, men å tvinge kvinner til å ta toppjobber eller menn til å være hjemme gjennom politiske vedtak er verre.

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »