Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Statens eierskap i Statkraft har bare symbolsk verdi

Private aktører bør kunne eie kraftrettigheter, på samme måte som private aktører forvalter petroleumsressursene på norsk sokkel. Dette vil gi en bedre ressursforvaltning, samtidig som fellesskapets andel av verdiene sikres mer effektivt gjennom en økt grunnrenteskatt. Mats A. Kirkebirkeland i Dagbladet.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 26. august 2016

Private aktører bør kunne eie kraftrettigheter, på samme måte som private aktører forvalter petroleumsressursene på norsk sokkel. Dette vil gi en bedre ressursforvaltning, samtidig som fellesskapets andel av verdiene sikres mer effektivt gjennom en økt grunnrenteskatt.

Debatten om en mulig delprivatisering av Statkraft er preget av en såpass tung symbolikkbruk og så mye følelser, at det er til hinder for en god diskusjon om hvordan man faktisk forvalter «fellesskapets» kraftressurser mest mulig effektivt. Bruk av ord som «arvesølv» fungerer for lite annet enn å vekke konservative og kanskje irrasjonelle ryggmargsreflekser.

Det er ingen uenighet om at verdien av norske naturressurser skal tilfalle hele det norske samfunnet. Dette er ikke bare moralsk riktig, det er også økonomisk riktig.

Å utnytte et fossefall til kraftproduksjon kan sammenliknes med å inneha eiendomsrettighetene til en begrenset naturressurs. Rettigheten til en naturressurs gir mulighet til å høste en avkastning som er høyere enn den som oppstår i produksjonen av andre varer og tjenester. Disse «ekstra»-verdiene kalles gjerne grunnrente.

Derfor bør venstre- og høyresida kunne bli enige om at verdiene fra denne ressursen tilfaller hele samfunnet, og ikke bare den ene aktøren som har fått retten til å utnytte den. Men det partiene på venstresiden ikke ser ut til å forstå, er at det ikke betyr at staten må eie selskapene som utnytter ressursene.

Det er ikke statens eierskap i Statkraft som sikrer «fellesskapets» rettmessige verdier fra de norske fossefallene, like lite som det er statens eierskap i Statoil som sikrer inntektene fra petroleumssektoren. Eiere av vannkraftverk i Norge betaler allerede en ekstra beskatning for å sikre at grunnrenta tilfaller folket som helhet.

Det er denne grunnrentebeskatningen, på 33 prosent utover vanlig skattesats på 25 prosent, som sørger for at mesteparten av grunnrenteinntektene fra fossefallene tilfaller det norske folk. Statens direkte eierskap i Statkraft representerer bare et betydelig effektivitetstap på veien til statskassen.

Høsten 2015 demonstrerte jeg i et Civita-notat om kommunalt og fylkeskommunalt eierskap i kraftsektoren, hvordan dette eierskapet, og ikke minst hjemfallsinstituttet, hindrer effektivitet og investeringskraft i kraftsektoren. Videre har kraftbransjen vært preget av hendelser som Terra-skandalen, Kraft & Kultur-saken, store tap i petroleumsselskaper og telebransjen, i tillegg til en rekke andre investeringer som kan karakteriseres som utenfor et kraftselskaps kjernevirksomhet. Det offentlige er altså en svært dårlig eier av kraftselskapene.

Det er også grunn til å tvile på om det offentlige kan bli en god eier. Det er nemlig ikke gitt at ledelsen i Statkraft har de samme interessene som det norske folk, slik partiene på venstresiden forutsetter.

For eksempel kan personer og grupper i bedriften også være interessert i å maksimere egen lønn, prestisje, jobbsikkerhet eller liknende, i tillegg til å forvalte virksomheten. Spesielt problematisk blir det når staten har en uheldig dobbeltrolle, som eier av selskap, og samtidig myndigheten som skal forme reguleringene selskapet skal operere innenfor. Risikoen for at selskaper forvaltes dårlig øker, gjennom at eiere og ansatte ofte kan ha motstridende interesser – når eieren er passiv og langt unna den daglige driften.

Et ypperlig eksempel er Kraft & Kultur-saken, der Troms Energi tapte to milliarder kroner ved feilinvesteringer i Sverige. Konsekvensen for selskapet og ansvarlige personer blir ofte mindre, når staten og andre offentlige aktører er eiere.

Private eiere, som aller helst bør være tett på driften, kan motvirke problemene bedre. En privat eier har et mye sterkere incentiv for at de ansattes kompetanse og selskapets kapital blir utnyttet bedre, fordi man både kan være tettere på driften og har en sterkere egeninteresse i at selskapet forvaltes bra. Derfor vil private eiere nesten alltid forvalte verdier og selskaper bedre enn offentlige eiere.

Kraftsektoren har også store framtidige investeringsbehov. Dagens offentlige eiere, som allerede er blitt svært avhengige av utbyttene fra kraftselskapene (noe milliarduttaket fra Statkrafts balanse ved forrige statsbudsjettprosess er et ypperlig eksempel på), har ikke mulighet til å bidra med nødvendig kapital. Private aktører kan frigjøre offentlig oppbundet kapital i kraftselskapene, og samtidig bidra med innovasjon og forvaltningskompetanse som utnytter ressursene bedre enn dagens offentlig eide kraftselskaper.

At man har hatt private petroleumsselskaper på norsk sokkel har skapt betydelig merverdi for staten og samfunnet. Mye tyder på at slike merverdier kan bli skapt også av private aktører i kraftsektoren.

Offentlig eierskap og hjemfallsinstituttet tilhører en politikk som er utgått på dato. En høy grunnrentebeskatning er et mye mer effektivt verktøy for å sikre fellesskapets andel av naturressursene. Ved en eventuell privatisering av Statkraft og fjerning av hjemfallsinstituttet, kunne man også økt grunnrenteskatten til et høyere nivå, for å ytterligere sikre samfunnets andel av verdiene.

Innlegget var publisert i Dagbladet onsdag 24. august 2016.

Publisert: 26. august 2016
Grunnrenteskatt Statkraft Statlig eierskap
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Trønderne er dårligst i klassen

Trønder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsnettverk (NTE) har lavest utbytteandel blant landets største kraftselskaper.
Offentlig eierskapØkonomi
Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
kraft strøm
Mats Kirkebirkeland

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

De offentlige kraftselskapenes utbyttepolitikk spriker. Økte kraftpriser øker risikoen for feil- og overinvesteringer og sløsing i kraftsektoren.
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
skole
Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo