Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Skolen og boligen viktigst

På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo. Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.

Erik Jarle Nordbø
Kristin Clemet

Publisert: 5. september 2015

Av Kristin Clemet, leder i Civita

På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo (5.9.)

Det er forskjeller i Oslo, slik det er i alle byer, og de går på kryss og tvers av bydeler og gamle skiller. I vår kronikk (4.9.) forklarte vi hvorfor bildet av Oslo som «en delt by» bør nyanseres:

  • Den tradisjonelle østkanten krymper.
  • Det er store nyanser innad i bydelene.
  • Mange delbydeler i øst gjør det bedre enn delbydeler i vest.
  • Forskjellene mellom øst og vest øker ikke, men blir på noen områder redusert.
  • De delene som gjør det «dårligst» i Oslo, gjør det ofte mye bedre enn resten av landet.
  • Dårlige levekår er nå først og fremst konsentrert til bydeler med en høy andel innvandrere.
  • Vi har ingen ghettoer i Oslo, slik det er i mange byer i andre land.

Skal man føre en politikk som reduserer forskjeller og forebygger større forskjeller i fremtiden, må man kjenne til slike nyanser. Vi blir altfor ofte presentert for karikaturer. Det kan være ille nok med «Montebello-reportasjer» fra villastrøkene på Ullern, men langt verre er den svartmalingen som ofte skjer av Groruddalen og Oslo øst.

Oslo gjør det, langs mange dimensjoner, imponerende bra sammenlignet med mange storbyer i andre land. Oslo er bl.a. en av hovedstadsregionene i OECD med minst forskjeller.

Men dette gir ingen garanti for fremtiden. Skal man unngå en ny, permanent underklasse, er det særlig innvandrere og deres barn vi nå må fokusere på. Og hva er da viktig?

Det aller viktigste er en så god skole at alle elever, uansett bakgrunn, kan realisere sitt talent. Lykkes man med det, vil man også bidra til sosial mobilitet og fortsatt forbedring i hele byen.  Osloskolen får av og til kritikk for å drive for mye med testing, kartlegging og rapportering. Men dette er antagelig eneste mulighet til virkelig å se hver elev med minoritetsspråklig bakgrunn og greie å sette inn riktige tiltak i tide. I mange land har man «ghettoskoler» med katastrofalt dårlige resultater. I Oslo gjør skolene det godt, også i de mest innvandrertette bydelene.

Noe annet som er viktig, er muligheten til å eie sin egen bolig. Det skaper tilhørighet og ansvarsfølelse for lokalmiljøet, naboen og skolen.  Den norske selveiertanken har gitt Oslo en variert boligstruktur. Det gjør at mennesker med ulike materielle ressurser kan bo side om side og ikke nødvendigvis på hver sin kant av byen. I Stockholm, Malmø og København kan man se hvordan en ensidig boligstruktur og et stort antall kommunale leieboliger skaper ghettolignende tilstander. Sånn er det ikke i Oslo. Når innvandrere flytter til Groruddalen, er det et uttrykk for bedrede levekår.

Manifest mener at «problemet med forskjeller» i Oslo er at «noen lever under eksepsjonelt gode kår». Problemet er altså ikke at noen har dårlige kår, men at noen har gode kår.

Det er vi uenig i. Det aller viktigste er at de med dårligst levekår, kan få det bedre. Og da er skolen aller viktigst.

Innlegget var på trykk i Aftenposten 5. september 2015.

Publisert: 5. september 2015
Oslo Skole
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Theodor Barndon Helland

Norsk ungdom enig med europeiske jevnaldrende om EU

Argumentet om at de unge fortjener å si sin mening om Norges plass i Europa og verden, blir stadig sterkere.
Politikk og samfunnEU og EØS
arv
Theodor Barndon Helland

Den prinsipielle forklaringen mot arveavgift

For liberale og konservative er skatter og avgifter et spørsmål om prinsipper.
AvgifterArveavgiftSkatt og avgifter
Europaparlamentsvalget 2019, valg, Europa, EU
Jan Erik Grindheim

Klart flertall mot EU-medlemskap i 72 og 94?

«I 1994 var det et like klart flertall mot EU-medlemskap som det var mot EF i 1972». Det skriver Ole Langeland i Fædrelandsvennen 9. august.
EU og EØS
Strøm, strømkabler, strømmaster, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Lars Peder Nordbakken

Norge bør forenes til ett strømrike

De kortsiktige tiltakene står i veien for å løse det vedvarende hovedproblemet: knapphet på strøm.
Offentlig eierskapNorsk politikkØkonomi
Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting
Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Steinar Juel

Ikke krise i næringslivet

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo