Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Rettssikkerhet og regjering

I april fremmet Høyre et lovforslag som skulle fremme rettssikkerheten til virksomheter og privatpersoner når forvaltningen utøver tvangsmakt. Siden den gang har mye skjedd, blant annet Høyre i regjering, og derigjennom en sentral utøver av forvaltningsmakt. Men lovforslaget har vi ikke hørt noe mer om, og Sundvollen-erklæringen forbigikk rettssikkerhetsspørsmålet i stillhet, skriver Morten Kinander i DN.

Morten Kinander

Publisert: 17. desember 2013

Av Morten Kinander, jurist og filosof i Civita

I april i år fremmet sentrale stortingsrepresentanter for Høyre et lovforslag som skulle fremme rettssikkerheten til virksomheter og privatpersoner når forvaltningen utøver tvangsmakt. Siden den gang har mye skjedd, blant annet har Høyre blitt det dominerende partiet i regjering, og derigjennom en sentral utøver av forvaltningsmakt. Men lovforslaget har vi ikke hørt noe mer om, og Sundvollen-erklæringen forbigikk rettssikkerhetsspørsmålet i stillhet.

Dagens Næringslivs forside 10. desember viste et eksempel på en av mange saker hvor saksbehandling i forvaltningen synes å være uforsvarlig og urimelig, og hvor den går alvorlig utover enkeltmennesker og selskaper. Saken gjaldt en ubehandlet søknad fra 2003 om refusjon av moms, som ble avslått pga et manglende vedlegg til søknaden. I 2013. Selskapet, som selv sa fra om feilen etter en dokumentgjennomgang, hadde i mellomtiden innrettet seg i den tro at de hadde rett til momsrefusjon, siden det ikke hørte noe fra skattemyndighetene. Etter mediepress gjorde skattedirektøren om på vedtaket, men saken hadde allerede vært innom Sivilombudsmannen, hvor skattemyndighetene sto på sitt. Konsekvensene av slike prosesser er eller kan være drakoniske, og man må forsvare seg for forhold langt tilbake i tid. I mellomtiden har det ofte påløpt renter etter statens egne satser, og resultatet kan ofte være konkurs. Dette gjelder uansett hvor mye en selv har prøvd å få klarhet i egen situasjon ved å kontakte forvaltningen.

Forvaltningen bryter ofte regler, men som regel har dette ingen konsekvenser for verken forvaltningen eller vedtakets innhold. For eksempel skal dom fra domstolen foreligge senest to uker etter hovedforhandling, en regel som brytes hver dag. Helt uten konsekvenser. Det samme gjelder urimelig lang saksbehandlingstid for behandling av søknader, hvor søkeren i mellomtiden er nødt til å innrette seg på beste måte. Dette er den ene siden av en kompleks forvaltningsstruktur, og den kan være alvorlig nok.

Den mer alvorlige siden ser vi når forvaltningen utøver direkte tvangsmakt. Forvaltningen har alltid hatt hjemler og mulighet til å regulere, og å sanksjonere mindre overtredelser med tilbakekall av tillatelser og i noen grad med såkalte gebyrer. Gebyrer er et forvaltningsord for bøter, men siden bøter er et strafferettslig begrep, med tilhørende rettigheter etter straffeprosessen, kaller man det noe annet.

De siste årene har forvaltningen imidlertid blitt tildelt oppgaver som i stadig større grad ligner på vanlig straff. Av nesten 40 lover som gir forvaltningen myndighet til å ilegge ”gebyrer”, har 22 kommet etter 2000, og det er bare de lovene der dette begrepet benyttes. Andre administrative sanksjoner kan ha langt mer alvorlige konsekvenser, som for eksempel tilbakekalling av sanksjoner.  Dette er en tendens som er sammenfallende med veksten i offentlig forvaltning, hvor forvaltningen får stadig større makt til å utøve tvang og å foreta ransakelser, inkludert husransakelser av privathjem med assistanse fra uniformert politi – som for anledningen ikke kalles politi, men ”forvaltningsassistenter”. Effekten er imidlertid den samme som for ordinær straffeforfølgelse – stigma, overraskelse, maktesløshet, konkurs og tap av formue. I slike saker har man dramatisk færre rettigheter og klagemuligheter mot forvaltningen enn det man har mot påtalemyndigheten, hvis overtredelsen rubriseres som en straffesak.

Det er selvfølgelig viktig at man har de beste og mest effektive midlene mot næringslivets og andres misbruk og overtramp, men enhver forfølgelse som har karakter av å være en straffeforfølgelse bør ledsages av de rettssikkerhetsgarantiene som gjelder i straffeprosessen. Bak selskaper står det alltid individer, som ofte har investert hele sitt liv og formue i et selskap, for ikke å snakke om alle arbeidstakerne som berøres ved en konkurs. Det var på denne bakgrunnen, og etter initiativer fra Civita, at Høyres representanter fremmet et lovforslag som i sterkere grad vil innebære et større vern for virksomheter og privatpersoner når de utsettes for forvaltningsmakten.

Forvaltningens rettssikkerhetsaspekter har vært et problem uavhengig av regjeringskonstellasjoner. Men den nåværende regjeringens største parti synes å være mer opptatt av rettssikkerhetsproblemer i forvaltningen når det er i opposisjon enn når det er i posisjon.

Det er derfor på tide å spørre om regjeringspartiet Høyre mente noe med sitt eget lovforslag. Og hva vil Regjeringen gjøre?

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 17.12.13. Se også:

Civita-notat nr.1 2012: Rettssikkerhet, stat og næringsliv

Forvaltningen får stadig større myndighet til å foreta tvangsinngrep overfor næringslivet og dets aktører. Vi snakker om husundersøkelser, beslag, opplysningsplikter og lignende. Man underlegger stadig flere forvaltningsorganer stadig større myndighet til å foreta stadig mer inngripende handlinger. Samtidig har forvaltningen en stor både formell og uformell makt til å fatte konkrete beslutninger som ikke har direkte hjemmel i en forutgående demokratisk prosess. Disse to forholdene — de omfattende tvangshjemlene og den store diskresjonære makten — medfører et problem i forhold til grunnleggende rettsstatlige verdier som rettssikkerhet og legalitetsprinsippet.

Dette notatet omhandler rettssikkerhetsbegrepet på næringslivets område. Notatet fremmer også to forslag; å innføre en ny lov og å endre Grunnloven.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_1_2012

Publisert: 17. desember 2013
Næringslivet Rettssikkerhet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Penger vekst
Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk
skole lærer
Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Tomme stoler i et auditorum
Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning
Pekefinger mot en sittende mann
Kristin Clemet

Pekefinger-politikk fra Høyre

Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?
Likestilling og feminismeNæringspolitikk
Steinar Juel

Noe er underlig i SSB

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.
ForskningØkonomi
Kristin Clemet

Feil på feil om friskoler

«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo