Ny, stor studie av norske bedrifter viser at utbyttet øker med formuesskatten
Norske bedriftseiere i formuesskatteposisjon tar ut mer av bedriftenes overskudd enn andre eiere. Det kommer frem i en ny studie, skriver Steinar Juel.
Publisert: 17. juni 2021
Det har i lang tid pågått en debatt om virkningene av formuesskatt på arbeidende kapital. Ett av spørsmålene som diskuteres, er om formuesskatten bidrar til å ta ut større utbytter for å betale formuesskatt, midler som ellers kunne vært brukt til investeringer.
Nye analyser viser nå at norske eiere i formuesskatteposisjon mottar relativt store utbytter sammenholdt med andre eiere. Det burde ikke være noen overraskelse. Analysene, av detaljerte registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB), er gjort av professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI og rådgivnings- og utredningsselskapet Nyanalyse.
Det er gjort en svært omfattende sammenstilling av data. I analysen har en brukt bedrifters regnskapsdata, eierskapsdata og sysselsettingsdata for om lag 280.000 aksjeselskaper i fastlandsøkonomien, samt personlige skattedata for alle norske eiere.
Bedriftsdata – omsetning, utbytte, ansatte og annet – knyttes i analysen til hovedgrupper av endelige eiere. Disse hovedgruppene er «utenlandske eiere», «offentlige eiere og stiftelser», «private eiere i formuesskatteposisjon» og «private eiere ikke i formuesskatteposisjon»
Figuren gir en oversikt over noen hovedfunn fra analysen. Dataene er fra 2016, et år da kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi ifølge Norges Bank viste bedring, men den var fortsatt noe lavere enn normalt. Stolpen lengst til venstre viser hvor stor del av egenkapitalen i selskapene som eies av de endelige eierne. Andelene som eies av private i formuesskatteposisjon, utlendinger, det offentlig eller stiftelser er nokså like, rundt 30 prosent.
Hvis vi ser på de andre stolpene, ser vi at det for utenlandske eiere ikke er stor forskjell mellom hvor mye av egenkapitalen de eier og andelene de står for av omsetning, selskapskatt, ansatte og utbytte. De svinger rundt 30 prosent.
Offentlige eiere står derimot for en betydelig mindre andel av ansatte, omsetning og utbytte enn det de eier av egenkapitalen. Trolig har det sammenheng med at offentlig eierskap er konsentrert om et mindre antall kapitalintensive selskaper. Andelen som offentlige eiere betaler i selskapsskatt, er ganske på linje med eierskapsandelen.
Private norske eiere som ikke er i formuesskatteposisjon, står for en liten del av egenkapitalen i norske aksjeselskaper, men for en betydelig større andel av omsetningen og ansatte.
En mulig forklaring på dette er at eiere av lite kapitalintensive, men svært arbeidsintensive bedrifter, i mindre grad kommer i formuesskatteposisjon enn eiere av mer kapitalintensive bedrifter. Det kan synes å være slik selv om eierskapet til de som ikke er i formuesskatteposisjon, gir en inntjening som muliggjør betydelige utbytter og betalinger av selskapsskatt.
Rundt 85 prosent av egenkapitalen på private, norske hender eies av personer i formuesskatteposisjon. De sto i 2016 for en betydelig større andel av utbyttebetalingene enn det deres andel av egenkapitalen skulle tilsi, men en mindre andel av selskapsskatten.
Igjen kan det ikke trekkes noen klare konklusjon om hvorfor det er slik uten nærmere analyser, og helst også data for flere år. I utgangspunktet bør en kunne anta at det vil være en sammenheng mellom bedrifters inntjening og hva som betales i selskapsskatt på den ene siden, og hva som utbetales i utbytte på den andre.
En kan bruke det som betales i selskapsskatt som en indikator på inntjeningen.
Det er bemerkelsesverdig at for utenlandske og offentlige eiere er det om lag et én-til-én forhold mellom det som betales i selskapsskatt og utbetales i utbytte, mens norske eiere i formuesskatteposisjon mottar om lag to kroner i utbytte for hver krone betalt i selskapsskatt. Norske eiere som ikke betaler formuesskatt, mottar 1,3 krone i utbytte for hver krone betalt i selskapsskatt.
En nærliggende forklaring på disse forskjellene i utbytte er at eiere som betaler formuesskatt, tar ut større utbytter for å kunne betale formuesskatten, også i år med lav og middelmådig inntjening.
Dette harmonerer med funnene til Berzins, Bøhren og Stacescu (BI, 2020) da de undersøkte 55.000 små og mellomstore unoterte familiebedrifter. De fant at eierne tok ut økt utbytte, også når bedriften gikk med underskudd, for å betale formuesskatt.
Jeg har kun vist noen hovedfunn. Analysearbeidet er pågående, og første delrapport er lagt ut på Civitas hjemmeside.
Når tallene brytes ned på fylker, ser en også at privat norsk eierskap er relativt sett viktigere for sysselsettingen og omsetningen i distriktene enn i Oslo og gamle Akershus fylke. Det kan være verd å notere seg i diskusjonen om hvordan arbeidsplassene i distriktene kan sikres.
Kronikken var publisert i DN 14. juni 2021.
Relatert
Vi bygget landet
Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder
Er virkelig medisinen verre enn sykdommen?
Egil Bakke (1927-2022)
Et dysfunksjonelt bokmarked
