Økonomi

Norske sosialdemokrater og franske reformer

En Marche er et godt stykke fra Macrons gamle parti, sosialistpartiet, som ligger med brukket rygg, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 26. juli 2017

Jonas Gahr Støre ble i Aftenposten 16.7. sammenlignet med Emmanuel Macron, noe som har ført til debatt, seneste 19.7., da Støre selv forklarte hva han mener er likhetene mellom Arbeiderpartiets og En Marches politikk. Frankrike har denne våren valgt en president som ikke tilhører noen av de to store blokkene i landet, sosialistene og de konservative. En Marche er et reformvennlig og fremtidsrettet alternativ. Det er ikke åpenbart at det er Arbeiderpartiets politikk som ligner mest på En Marches program.

Til forskjell fra Frankrike har ikke Norge et Front National, reformbehovene i Norge er mindre, og En Marche er ikke et sosialdemokratisk parti. Reformene Macron vil gjennomføre, blir av The Economist karakterisert som liberale og innbefatter mer næringsvennlighet og betydelige arbeidsmarkedsreformer. Dessuten skal offentlige utgifter reduseres, ifølge The Economist fra 57 til 52 prosent av BNP, og 120 000 jobber i det offentlige skal kuttes.

En Marche er et godt stykke fra Macrons gamle parti, sosialistpartiet, som ligger med brukket rygg. Det gjør også mange andre sosialdemokratiske partier. Det norske Arbeiderpartiet har fortsatt ganske stor oppslutning og er derfor ett av få unntak. Men også Arbeiderpartiet er i endring. Stadig flere av partiets velgere arbeider i offentlig sektor. Da kan det tenkes at partiet blir mindre opptatt av det private næringslivets kår, og at det blir mer utfordrende å effektivisere offentlig sektor.

Norge er blant de landene i OECD med høyest andel sysselsatte i offentlig sektor. Andelen av Arbeiderpartiets velgere som er arbeidere, har gått ned fra 24 prosent ved stortingsvalget i 2001 til 15 prosent ved stortingsvalget i 2013, mens andelen offentlige funksjonærer har gått opp fra 24 til 41 prosent. Det er bare SV som har en større prosentandel offentlige funksjonærer blant sine velgere, med 48 prosent i 2013. Frp hadde 28 prosent arbeidere blant sine velgere ved samme valg.

Politikk handler om å forstå samfunnsutviklingen. Foreløpig har Macron trukket det lengste strået i Frankrike. Partier får politisk makt, dersom de politiske løsningene de presenterer, svarer på utfordringene, er troverdige og har en verdimessig forankring. Det er flere som nå påpeker at den politiske aksen som går mellom det nasjonale og det globale, eller mellom det som gjerne karakteriseres som en åpen eller en lukket holdning til omverdenen, igjen er blitt mer sentral. Macron representerer det åpne, ønsker internasjonalt samarbeid og tettere integrasjon i EU og har tro på at det er løsningen for en bedre samfunnsutvikling i Frankrike.

Det gjenstår å se om det er slike holdninger som også vil prege det Stortinget vi får etter valget i høst, eller om det blir tvert om.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 24.7.17.