Ikke nok å begrense oljepengebruken
«Årets statsbudsjett begrenser oljepengebruken. Det er ikke nok. Utfordringen blir å gjennomføre reformer, uten å bruke mer penger», skriver Mathilde Fasting
Publisert: 20. oktober 2017
Når skatteinntektene minker fordi det blir færre yrkesaktive, og rettighetene til tjenester og pensjoner som flere eldre skal ha består, kommer underskuddene.
Skal regjeringen lykkes, må denha noen politiske prosjekter. I den forrigeregjeringsperioden ble det satt i gang flere reformer med sikte på å gjøre offentlig sektor bedre og mer effektiv. Det arbeidet må fortsette. Det er faktisk slik at offentlig sektor må belage seg på å være i en kontinuerlig reform- og effektiviseringsprosess.
Regjeringen må også peke ut hva som blir denne fireårsperiodens viktigste reformer. Vil det være en videreføring av kommunereformen? Hva ligger i digitalisering i offentlig sektor, kan det konkretiseres? Dessuten: Hvordan kan man bremse utgiftsveksten eller faktisk kutte utgifter?
Det offentlige er en stor innkjøper av varer og tjenester, og mange tjenester produseres av det offentlige selv, som helse- og omsorgstjenester og barnehager. Hvilke reformer kan vi se for oss her?
En konkurs hos en privat tilbyder av tjenester som det offentlig kjøper, er ikke alltid bare den private tilbyderens feil. Når det offentlige kjøper inn tjenester, og pris blir det altoverskyggende kriteriet, kan det være at det etter litt tid vil koste mer enn det smaker. Private virksomheter som driver med offentlig tilskudd, blir kritisert om de tjener for mye penger, men er det riktig?
Når en barnehage får tilskudd, er tilskuddet ikke tatt ut av luften, men basert på hva det koster å drive tilsvarende tjeneste i offentlig regi. En privat virksomhet som tilbyr tjenester i offentlig regi, og som tjener penger, burde være forbilder for tilsvarende offentlige virksomheter. Å tjene penger er tegn på at man benytter ressursene effektivt.
I forrige regjeringsperiode ble det levert en NOU om arbeidstid, «Arbeidstidsutvalget». Den løste ikke en av de viktigste hindringene for større yrkesdeltakelse blant kvinner, nemlig mye deltidsarbeid. Svaret på denne utfordringen finner vi blant annet i turnusordningene i offentlig helse og omsorg. Det er nå 10 år siden skift- og turnusutvalget la frem en rapport om hvordan arbeidstid og turnus kan organiseres, men man har ikke kommet lenger. Fremover vil helse- og omsorgssektoren kreve mange ansatte. Da går det ikke å fortsette med å ansette to personer til ett årsverk i snitt i alle kommuner i Norge.
Partene i arbeidslivet har ikke klart å løse denne floken, så kanskje er det et prosjekt regjeringen bør involvere seg i. Gjør den ikke det, kan vi ende opp med at én av tre som går ut av videregående skole må velge omsorgsyrker for å dekke arbeidskraftsbehovet i fremtiden.
Perspektivmeldingens utfordringer forsvinner ikke, selv om flere piler på kort sikt peker oppover for Norge. Skal regjeringen ha en sjanse til å bli gjenvalgt i 2021, må perspektivene legges nå. Statsbudsjettet er det viktigste verktøyet. Årets budsjett begrenser oljepengebruken. Det er ikke nok. Utfordringen blir å gjennomføre reformer, uten å bruke mer penger.
Innlegget er også på trykk i Bergens Tidende 18.10.2017.
Relatert
Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet
Ikke krise i næringslivet
Vi bygget landet
Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder
Er virkelig medisinen verre enn sykdommen?
