Name and shame

Med det presset som har vært nå, vil det være ensbetydende med en selvpålagt kvotering fra Telenors styre. De vet at alt annet vil bli a walk of shame. Etter min mening vil dette snu ansettelsen fra noe positivt, til noe negativt. Mathilde Fasting blogger:

Publisert: 9. desember 2015

Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita

«Name and shame» er strategien for å få flere kvinner i finske ASA-styrer. Finske ASA-selskaper må redegjøre i sine årsrapporter for sin strategi når det gjelder kvinner i styrene. Finnene har en «forretningskode», vedtatt i 2003 og forsterket i 2008 og 2010. De færreste finske selskapene ønsker å avvike fra denne, nettopp fordi det går ut over rennomméet deres. Finnene kaller det selvregulering. Det har ført til at selskapene arbeider for å få flere kvinner inn. Det kan være en god strategi for å skape kjønnsbalanse. Men det kan bli for mye «name and shame» også.

I Norge har vi et krav om 40 prosent av hvert kjønn, i praksis kvinner, i ASA-styrer. En av intensjonene med loven var i sin tid at dette skulle sikre at selskapene arbeidet systematisk for å få flere kvinner inn i toppledelsen i ASA-selskapene. Telenor har tre kvinner i sitt styre. Med mindre man går ut fra at de tre kvinnene som sitter i Telenor-styret er rene marionetter, må man gå ut fra at disse har jobbet seriøst med å få frem kvinnelige kandidater. At det likevel ble Brekke som fikk jobben, kan jo være en indikasjon på at det ikke er fullt så enkelt som VG, Skei Grande og andre som nå raser mot Telenor, skaper inntrykk av.

Det er ingen krav om kvotering i toppledelsen i ASA-selskaper, men det vi ser utspille seg nå, er nesten verre. Selskapet skulle ha ny toppleder etter Baksaas, og ingen kan være i tvil om at ikke Telenors styre har fått med seg signalene fra den største eieren, representert ved næringsminister Monica Mæland, som ønsket seg en kvinnelig toppleder. Hva tidligere styreleder Svein Aaser har sagt om ansettelsesprosessen, hvem som er intervjuet og når det har skjedd, må han og styret i Telenor redegjøre for til sine eiere.

Det ble Sigve Brekke, som ifølge tidligere styreleder Svein Aaser, var den som var best kvalifisert. At det senere har kommet frem forhold om Brekkes CV som viser at alt ikke var i skjønneste orden, kan man laste headhuntingfirmaet for. De kunne avdekket dette før innstillingen. Likevel er det først og fremst Brekke som må lastes. At dette nå har kommet frem, ved hjelp av Kapitals kritiske journalistikk, er bra, selv om det foreløpig ikke ser ut til å få konsekvenser for Brekke.

Derimot er naming and shaming-strategien som nå utspiller seg om de eksisterende eller ikke-eksisterende kvinnelige topplederkandidatene i ferd med å bli en farse. Grensene mellom det å spørre om kvinner har vært vurdert og be om en redegjørelse, og den heksejakten som nå brettes ut i alle medier, med eller uten troverdige kilder, er langt oversteget.

Det blir åpenbart en kvinnelig toppleder i Telenor etter Brekke. Som jeg tidligere har sagt til Aftenposten, med det presset som har vært nå, vil det være ensbetydende med en selvpålagt kvotering fra Telenors styre. De vet at alt annet vil bli «a walk of shame». Etter min mening vil dette snu ansettelsen fra noe positivt, til noe negativt. Jeg er ikke i tvil om at den kvinnen som får jobben har gode kvalifikasjoner, men det blir likevel en ansettelse med en viss bismak. Og det spørs om noen menn i det hele tatt vil ønske å søke på jobben i neste omgang.

Innlegget var publisert på Fastings blogg onsdag 9. desember 2015.