Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Myter og fakta om europeisk arbeidsmigrasjon

Er det sant at arbeidsinnvandrere reiser til land med gode velferdsordninger? Eurobarometeret, en meningsmåling blant innbyggere i alle de 27 EU-landene, korrigerer myten. Velferdsordninger kommer langt ned på listen når EU-borgerne skal svare på hva som er årsaken til at de reiser ut, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 8. mai 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Er det sant at arbeidsinnvandrere reiser til land med gode velferdsordninger, og er det slik at tilbøyeligheten til å reise ut er høyere i noen land enn i andre?

Eurobarometeret, en meningsmåling blant innbyggere i alle de 27 EU-landene, korrigerer den første og modifiserer den andre myten. Velferdsordninger kommer langt ned på listen når EU-borgerne skal svare på hva som er årsaken til at de reiser ut. Dessuten er de fleste EU-borgere relativt forsiktige når det gjelder å ville forlate eget hjemland, selv om lønnsforskjellene mellom landene er store og foreløpig har vært en viktig årsak til migrasjon.

Arbeidsminister Robert Eriksson vil se på hvordan vi kan begrense misbruk av trygdeordninger i utlandet. Vi kan få inntrykk av at dette er et stort problem og at arbeidsinnvandrere kommer til Norge for å nyte godt av våre velferdsordninger og misbruke dem om anledningen byr seg. Eurobarometeret viser imidlertid at det er grekerne som er klart mest opptatt av velferdsgoder, ikke de polakker eller rumenere som det har kommet mange av til Norge. Hele 40 prosent av grekerne svarer at velferdsgoder er viktig. Men generelt viser Eurobarometeret at velferdsordninger kommer langt ned på listen over årsaker til å søke arbeid i andre EU-land.

Vi har foreløpig ikke mange grekere i Norge, men vi har polakker. Blant polakkene er det 14 prosent som svarer at velferdsgoder i landet de drar til er viktig, noe som er fire prosent over EU-snittet. Rumenere og bulgarere ligger på nivå med polakkene. Det samme gjør for eksempel Italia, Bulgaria, Latvia og Ungarn. Land som Portugal, Litauen, Slovenia og Slovakia ligger på mellom 20 og 27 prosent, men ikke i noen av disse landene er velferdsgoder blant de tre viktigste årsakene til å migrere, bortsett fra Litauen.

I en uttalelse til UgebrevetA4 i Danmark, sier professor Dorte Sindbjerg Martinsen ved Københavns universitet: «En stor del af østeuropæerne har taget arbejde i Storbritannien, hvor det sociale sikkerhedsnet er betydeligt dårligere end i Danmark og de andre nordiske lande. Så en hypotese, om at man først og fremmest rejser efter velfærdsgoder, holder ikke.» Norge har også mottatt mange arbeidsinnvandrere, særlig fra Polen og Litauen. Det primære motivet for østeuropeere for å komme til Norge er arbeid og det å tjene penger, derav også betegnelsen arbeidsinnvandring. Med arbeid følger et ønske om å bedre sine levekår og fremtidsutsikter. I tillegg er geografisk nærhet og gode, billige kommunikasjonsmuligheter viktige grunner til at korttidsmigrasjon og pendling er mulig.

Vandring innad i Europa vil være enklere enn vandring over større avstander, geografisk og kulturelt. Nettverk i mottakerlandet er også en viktig faktor. Mange får informasjon om Norge gjennom slekt og venner som allerede er eller har vært i Norge. En arbeidssøker som kjenner noen som allerede er bosatt, får lettere informasjon om arbeids- og boforhold. Får man først en gruppe arbeidsinnvandrere til et land, og det fungerer, er sjansen større for at flere vil komme fra samme opprinnelsesland.

Østeuropeere som kommer til Norge har kunnet opptil femdoble lønnen. Bedre lønn i det landet de drar til er den viktigste årsaken til å utvandre i alle EU-landene. Arbeidsledighet i hjemlandet regnes som like viktig som karrieremuligheter i andre land.

Polakkene reiser først og fremst til land der de har nettverk, og mange av dem returnerer etter en stund til Polen eller drar videre til et annet land. Arbeidsinnvandring er dynamisk. Visedirektør for Senter for Migrasjonsforskning Joanna Nestorowicz ved Universitetet i Warszawa påpeker at mange av de polakkene som ønsket å reiser ut for arbeid etter 2004, allerede har reist, vært ute og kommet hjem igjen. Hun mener det ikke er samme potensial for utvandring fra Polen i dag som i 2004. Hun tror at polakker vil fremdeles reise ut for å tjene penger, men når lønnsforskjellen minsker, vil de i større grad bli værende i Polen.

Det er sannsynlig at polakkene vil komme til Norge så lenge lønnsforskjellene er store og etterspørselen etter arbeidskraft er stor. Men det er også sannsynlig at vi har vært vitne til en engangshendelse med så stor migrasjon fra Polen som følge av gode jobb- og lønnsmuligheter etter EU-utvidelsen. I dag har vi nesten 160 000 bosatte innvandrere fra EU-Øst i Norge, mens foreløpige oversikter fra blant annet Frischsenteret viser at mange kommer for å arbeide, men reiser ut igjen etter noen år.

Det er arbeidsmuligheter og lønn som trekker, ikke velferdsordninger. De langt fleste ønsker å bo å arbeide i eget land, kanskje med en arbeidsperiode i et annet EU-land i løpet av yrkeslivet. Det er sannsynlig at EU-landene vil ligne mer på hverandre når lønns- og velferdsnivåene i landene blir likere.

Innlegget er publisert på Fastings blogg 8.5.14.

Publisert: 8. mai 2014
Arbeidsinnvandring Innvandring Migrasjon
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

AI barnehage
Steinar Juel

Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet

Mangel på informasjon om kvaliteten på tilbudene er et argument for å kreve bedre informasjon.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI eldreomsorg eldre kvinne
Aslak Versto Storsletten

Agenda prøver å overbevise folket om at folket tar feil

Private innslag i eldreomsorgen er en styrke for velferdsstaten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI innovasjon politikk problemløsning
Lars Peder Nordbakken

Månelandinger er dårlig egnet til å løse «ville problemer»

I praktisk omgang med slike utfordringer er vi helt avhengige av å utvikle en riktig forståelse av problemets natur, og forstå de kritiske samvirkende faktorene bak problemet.
IdeerInnovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
AI helse og omsorg
Aslak Versto Storsletten

Agendas feilslutning

Tankesmien Agenda reagerer negativt på resultatene i en undersøkelse som viser samme trend som Agenda selv har kommet frem til.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI EU fra utsiden
Mathilde Fasting

EØS-avtalen er ikke nok

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Økonomi og velferdEU og EØS
AI Oslo leilighetsblokk
Skjalg Stokke Hougen

Tredje boligsektor er et feilspor

Med stigende priser er eierlinjen under press, og mange av politikernes forslag til løsninger vil kunne gjøre vondt verre. 
BoligpolitikkØkonomi og velferd

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo