Økonomi

Kvalitetsgenerasjonen: Valgfrihet i omsorg

Nord­menn er bed­re i stand til å vel­ge enn noen gang tid­li­ge­re. Mu­lig­he­te­ne som lig­ger for­an oss, har ald­ri vært stør­re. Ut­ford­rin­gen frem­over blir der­med å sør­ge for at valg­fri­he­ten blir best mu­lig iva­re­tatt. Valg­fri­het har en egen­ver­di og gir oss makt over egne livs­valg og egne mid­ler, også når vi blir eld­re og tren­ger pleie og om­sorg, skriver Mathilde Fasting i Magma.

Publisert: 30. august 2013

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Valg­fri­het hand­ler om mu­lig­he­ten til å vel­ge. I ti­den frem­over vil det for eks­em­pel hand­le om hvor­vidt vi selv bør få be­stem­me hvem som skal hjel­pe oss med å du­sje, hvor­dan vi skal bo, og om vi skal være hjem­me el­ler på sy­ke­hjem. Det hand­ler ikke bare om hvem som skal dri­ve til­bu­de­ne, el­ler om skil­let mel­lom pri­vat og of­fent­lig, men om uli­ke løs­nin­ger. Alle bør i stør­re grad kun­ne få vel­ge hvil­ken seng de vil lig­ge i. Det å kun­ne vel­ge blant uli­ke al­ter­na­ti­ver har en egen­ver­di.

Valg­fri­het vil bli vik­tig i ti­den som kom­mer. KS gjen­nom­før­te i 2012 en spør­re­un­der­sø­kel­se blant kom­mu­ne- og fyl­kes­po­li­ti­ke­re der dis­se ble bedt om å sva­re på uli­ke spørs­mål om hvor­dan kom­mu­ne­sek­to­ren vil­le se ut i 2040. Tre av fire trod­de at inn­byg­ger­nes fri­het til å vel­ge tje­nes­ter vil­le være vik­ti­ge­re enn at tje­nes­te­ne var ga­ran­tert like over hele lan­det.

Dis­ku­sjo­nen om om­sorgs­løs­nin­ge­ne er ikke ny. Ha­rald El­lef­sen fra Høy­re skrev i 1987 et de­batt­inn­legg i Af­ten­pos­ten som nes­ten like gjer­ne kun­ne ha vært skre­vet i dag. Tit­te­len var «Aps frykt for pri­va­ti­se­ring», og El­lef­sen bruk­te ar­gu­men­ter som at pri­va­te til­bud kun­ne føre til mo­der­ni­se­ring av of­fent­lig sek­tor, stør­re hen­syn til for­bru­ke­rens valg­fri­het, kva­li­tets­for­bed­rin­ger, ef­fek­ti­vi­se­ring og dess­uten bed­re og bil­li­ge­re tje­nes­ter.

Hva skal valg­fri­het og mang­fold in­ne­bæ­re i hel­se- og om­sorgs­sek­to­ren? Skal det in­ne­bæ­re mu­lig­he­ten til å vel­ge mel­lom uli­ke sy­ke­hjem, sy­ke­hus, tann­le­ger, le­ger, psy­ko­lo­ger el­ler hjem­me­hjel­per? Al­le­re­de i den­ne lis­ten er det klart at valg­mu­lig­he­ter fin­nes på noen om­rå­der, men ikke på and­re. Be­gyn­ner vi å bry­te ned hel­se- og om­sorgs­sek­to­ren i uli­ke til­bud, vil vi se at det er for­skjell på sy­ke­hus­tje­nes­ter, fast­le­ger, hjem­me­hjel­per og bar­ne­vern. Der det kre­ves en om­fat­ten­de in­fra­struk­tur (byg­nin­ger, ma­ski­ner, stor stab av an­sat­te), som på sy­ke­hus og sy­ke­hjem, vil kon­kur­ran­se og al­ter­na­ti­ver være van­ske­li­ge­re å inn­fø­re på ste­der hvor be­folk­nings­grunn­la­get er tynt og spredt, enn i stør­re byer. Men på man­ge om­rå­der vil det også være fullt mu­lig å til­by mer valg­fri­het i tje­nes­te­til­bu­det uten at det kre­ver sto­re in­ves­te­rin­ger og sto­re res­sur­ser.

De­bat­ten om valg­fri­het når det gjel­der hel­se og om­sorg, hand­ler om tre ting, nem­lig hvem som skal ha an­sva­ret for tje­nes­te­ne, hvem som skal ut­fø­re dem, og hvem som skal be­ta­le for tje­nes­te­ne. An­sva­ret kan være plas­sert hos det of­fent­li­ge, el­ler det kan være over­latt til mar­ke­det. Tje­nes­te­ne kan ut­fø­res i regi av det of­fent­li­ge, el­ler de kan ut­fø­res av pri­va­te kom­mer­si­el­le el­ler pri­va­te ide­el­le til­by­de­re, en­ten i kon­kur­ran­se med hver­and­re el­ler med eks­klu­si­vi­tet. De som be­ta­ler for tje­nes­te­ne, kan være en­ten skat­te­be­ta­ler­ne, gjen­nom de of­fent­li­ge bud­sjet­te­ne, el­ler bru­ker­ne av tje­nes­te­ne di­rek­te, el­ler tje­nes­te­ne kan bli be­talt gjen­nom uli­ke for­sik­rings­ord­nin­ger i regi av det of­fent­li­ge el­ler det pri­va­te.

Av uli­ke og stort sett gode grun­ner har om­sorg vært an­sett som et of­fent­lig an­svar, le­vert ho­ved­sa­ke­lig av of­fent­li­ge til­by­de­re. Det of­fent­li­ge har sik­ret alle et godt til­bud, uav­hen­gig av be­ta­lings­ev­nen. Slik bør det fort­satt være. Det er li­ke­vel mu­lig å sik­re stør­re valg­fri­het også på om­sorgs­om­rå­det ved at vi lar det of­fent­li­ge fort­set­te å be­ta­le, men åp­ner for and­re le­ve­ran­dø­rer enn det of­fent­li­ge selv.

For at valg­fri­he­ten i hel­se- og om­sorgs­sek­to­ren skal øke, må fle­re til­by­de­re kun­ne kon­kur­re­re om å til­by sam­me tje­nes­te. Uli­ke til­bud må være til­gjen­ge­li­ge. Det er vik­tig for­di be­folk­nin­gen har uli­ke be­hov og øns­ker, og for­di mu­lig­he­ten til å vel­ge i seg selv er et gode. Det er når al­ter­na­ti­ve­ne er uli­ke, en­ten i kva­li­tet el­ler i løs­ning, at vi har valg­fri­het.

Valg­fri­het i tje­nes­te­til­bud når det gjel­der hel­se og om­sorg, er et gode i seg selv, uav­hen­gig av ef­fek­ti­vi­tets­ge­vins­ter ved kon­kur­ran­se. Kon­kur­ran­sen ska­per valg­fri­het gjen­nom å bi­dra til in­no­va­sjon, noe som igjen ska­per fle­re valg­mu­lig­he­ter. Valg­fri­het og mang­fold kan være res­surs­kre­ven­de, men tren­ger ikke å være det, og kon­kur­ran­se kan bi­dra til økt ef­fek­ti­vi­tet og bed­re kva­li­tet, som er en vik­tig pa­ra­me­ter for valg. Mang­fold og valg­fri­het for bor­ger­ne er vik­ti­ge go­der, både i seg selv og i den for­ven­te­de kva­li­tets­øk­nin­gen.

I Sve­ri­ge har inn­byg­ger­ne fritt bru­ker­valg. Den sven­ske na­sjo­na­le pa­si­ent­un­der­sø­kel­sen vi­ser at be­bo­er­ne selv li­ker pri­vat eld­re­om­sorg. 100 000 sven­sker ran­ge­rer 17 pri­vat­drev­ne hel­se­fo­re­tak blant de 20 bes­te når det gjel­der be­hand­ling og ven­te­tid. Det vi­ser at kva­li­tet spil­ler en rol­le, og at valg­fri­het har be­tyd­ning. Iføl­ge Svensk kvalitetsindeks har pa­si­en­te­ne vært mer for­nøyd med pri­va­te enn med of­fent­li­ge hel­se­tje­nes­ter de sis­te seks åre­ne.

Nord­menn er bed­re i stand til å vel­ge enn noen gang tid­li­ge­re. Mu­lig­he­te­ne som lig­ger for­an oss, har ald­ri vært stør­re. Ut­ford­rin­gen frem­over blir der­med å sør­ge for at valg­fri­he­ten blir best mu­lig iva­re­tatt. Valg­fri­het har en egen­ver­di og gir oss makt over egne livs­valg og egne mid­ler, også når vi blir eld­re og tren­ger pleie og om­sorg.

Innlegget er publisert i økonomi-arbeidstakerorganisasjonen Econas medlemsblad Magma, nr. 5/13.