Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Konstruktivt svar fra Innovasjon Norge

Jeg vil berømme Hungnes for å ta imot utfordringen i min kritiske analyse på en god og konstruktiv måte. Det lover godt for Innovasjon Norges videre arbeid. Lars Peder Nordbakken i Bergens Tidene:

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 27. november 2015

Av Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita

Pål Aslak Hungnes svarer i BT 19. november på mitt innlegg om effektmåling av Innovasjon Norge. Jeg vil gjerne berømme Hungnes for å ta imot utfordringen i min kritiske analyse på en god og konstruktiv måte. Det lover godt for Innovasjon Norges videre arbeid med både effektmålinger og initiativ til mer forskning på området i fremtiden.

  • Vi lar oss gjerne utfordre

Noen av Hungnes’ kommentarer treffer likevel ikke helt min kritikk. Det kan se ut som om Hungnes har oppfattet at jeg er «bekymret for effektmålinger, som alltid vil være å se seg i speilet…», men det er ikke tilfellet. Tvert i mot har jeg i Civita-notatet forsøkt å gi IN anerkjennelse for å ha styrket sitt arbeid med effektmålinger, mål- og resultatstyring.

Det jeg synes er uheldig er at IN på grunnlag av SSBs effektberegninger, basert på de premissene som er lagt til grunn, gir inntrykk av at det nærmest er bevist at effekten er klart positiv på mange områder. Flere steder i årsrapporten fortelles det at «Innovasjon Norge skaper effekt» og at «Innovasjon Norge virker», og SSBs forbehold om tolkning av egne beregninger må man lete etter i en faktaboks som omhandler «Metode for effektmåling».

Det uheldige er at påstandene blåses opp, samtidig som de viser seg ikke å være holdbare, når de utsettes for en kritisk analyse. Dessuten gjenfortelles påstandene, for eksempel i Forskningsrådets Indikatorrapport 2015. Her kan man for eksempel lese følgende på side 2 i kapitlet som omhandler effekter av FoU og innovasjon:

«En ny undersøkelse viser at kunder som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har gjennomgående høyere salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet enn bedrifter fra en kontrollgruppe som ikke hadde mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Undersøkelsen viser også at gründerbedrifter i større grad overlever dersom de har mottatt støtte fra Innovasjon Norge.»       

  • Ulik virkelighetsforståelse

Som jeg viser i mitt Civita-notat er ikke slike konklusjoner holdbare. Det skyldes ikke bare de forbehold mot kausaltolkninger som SSB har gitt uttrykk for, men også noen grunnleggende komposisjonsproblemer i analysedesignet og i premissene for de beregninger SSB har gjennomført.

Mitt poeng er videre at når slike positive hovedbudskap kommuniseres og gjenfortelles, så påvirker de også premissene og holdningene for dem som utvikler og beslutter politikken på området. Og, hvis politikerne tror at virkeligheten er mer positiv enn den i virkeligheten er, så er det nærliggende å tro at man blir tilsvarende mindre nysgjerrig på alternativer til status quo.

Skjønnmaling av virkeligheten leder derfor lett til bevaring av status quo. Det er etter min mening et problem, fordi jeg er helt enig med Hungnes i at «Behovet for å tenke nytt om innovasjonspolitikken er overmodent».

Innlegget var publisert i Bergens Tidene torsdag 26. november 2015.

Publisert: 27. november 2015
Forskning SSB
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

AI barnehage
Steinar Juel

Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet

Mangel på informasjon om kvaliteten på tilbudene er et argument for å kreve bedre informasjon.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI eldreomsorg eldre kvinne
Aslak Versto Storsletten

Agenda prøver å overbevise folket om at folket tar feil

Private innslag i eldreomsorgen er en styrke for velferdsstaten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI innovasjon politikk problemløsning
Lars Peder Nordbakken

Månelandinger er dårlig egnet til å løse «ville problemer»

I praktisk omgang med slike utfordringer er vi helt avhengige av å utvikle en riktig forståelse av problemets natur, og forstå de kritiske samvirkende faktorene bak problemet.
IdeerInnovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
AI helse og omsorg
Aslak Versto Storsletten

Agendas feilslutning

Tankesmien Agenda reagerer negativt på resultatene i en undersøkelse som viser samme trend som Agenda selv har kommet frem til.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI EU fra utsiden
Mathilde Fasting

EØS-avtalen er ikke nok

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Økonomi og velferdEU og EØS
AI Oslo leilighetsblokk
Skjalg Stokke Hougen

Tredje boligsektor er et feilspor

Med stigende priser er eierlinjen under press, og mange av politikernes forslag til løsninger vil kunne gjøre vondt verre. 
BoligpolitikkØkonomi og velferd

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo