Konstruktivt svar fra Innovasjon Norge
Jeg vil berømme Hungnes for å ta imot utfordringen i min kritiske analyse på en god og konstruktiv måte. Det lover godt for Innovasjon Norges videre arbeid. Lars Peder Nordbakken i Bergens Tidene:
Publisert: 27. november 2015
Av Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita
Pål Aslak Hungnes svarer i BT 19. november på mitt innlegg om effektmåling av Innovasjon Norge. Jeg vil gjerne berømme Hungnes for å ta imot utfordringen i min kritiske analyse på en god og konstruktiv måte. Det lover godt for Innovasjon Norges videre arbeid med både effektmålinger og initiativ til mer forskning på området i fremtiden.
Noen av Hungnes’ kommentarer treffer likevel ikke helt min kritikk. Det kan se ut som om Hungnes har oppfattet at jeg er «bekymret for effektmålinger, som alltid vil være å se seg i speilet…», men det er ikke tilfellet. Tvert i mot har jeg i Civita-notatet forsøkt å gi IN anerkjennelse for å ha styrket sitt arbeid med effektmålinger, mål- og resultatstyring.
Det jeg synes er uheldig er at IN på grunnlag av SSBs effektberegninger, basert på de premissene som er lagt til grunn, gir inntrykk av at det nærmest er bevist at effekten er klart positiv på mange områder. Flere steder i årsrapporten fortelles det at «Innovasjon Norge skaper effekt» og at «Innovasjon Norge virker», og SSBs forbehold om tolkning av egne beregninger må man lete etter i en faktaboks som omhandler «Metode for effektmåling».
Det uheldige er at påstandene blåses opp, samtidig som de viser seg ikke å være holdbare, når de utsettes for en kritisk analyse. Dessuten gjenfortelles påstandene, for eksempel i Forskningsrådets Indikatorrapport 2015. Her kan man for eksempel lese følgende på side 2 i kapitlet som omhandler effekter av FoU og innovasjon:
«En ny undersøkelse viser at kunder som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har gjennomgående høyere salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet enn bedrifter fra en kontrollgruppe som ikke hadde mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Undersøkelsen viser også at gründerbedrifter i større grad overlever dersom de har mottatt støtte fra Innovasjon Norge.»
Som jeg viser i mitt Civita-notat er ikke slike konklusjoner holdbare. Det skyldes ikke bare de forbehold mot kausaltolkninger som SSB har gitt uttrykk for, men også noen grunnleggende komposisjonsproblemer i analysedesignet og i premissene for de beregninger SSB har gjennomført.
Mitt poeng er videre at når slike positive hovedbudskap kommuniseres og gjenfortelles, så påvirker de også premissene og holdningene for dem som utvikler og beslutter politikken på området. Og, hvis politikerne tror at virkeligheten er mer positiv enn den i virkeligheten er, så er det nærliggende å tro at man blir tilsvarende mindre nysgjerrig på alternativer til status quo.
Skjønnmaling av virkeligheten leder derfor lett til bevaring av status quo. Det er etter min mening et problem, fordi jeg er helt enig med Hungnes i at «Behovet for å tenke nytt om innovasjonspolitikken er overmodent».
Innlegget var publisert i Bergens Tidene torsdag 26. november 2015.
Relatert
Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet
Agenda prøver å overbevise folket om at folket tar feil
Månelandinger er dårlig egnet til å løse «ville problemer»
Agendas feilslutning
EØS-avtalen er ikke nok
