Kidsa skaper også jobber
Både norsk og internasjonal statistikk viser at det er de unge bedriftene som står for netto jobbskaping. Mathilde Fasting og Villeman Vinje i Aftenposten.
Publisert: 2. mai 2016
Joacim Lund mener i sin kommentar i Aftenposten 22. april at alder ikke er noen hindring når nye arbeidsplasser og verdier skal skapes.
Men «Mora di» redder ikke Norge alene. Kidsa er viktige pådrivere og jobbskapere. Dessuten er det de unge bedriftene som trenger mest hjelp.
Både norsk og internasjonal statistikk viser at det er de unge bedriftene som står for netto jobbskaping, mens det normalt er en netto nedgang i arbeidsplasser i modent næringsliv.
Fra 2013 til 2014 viser en studie fra Statistisk sentralbyrå at positiv jobbskaping skyldtes 66.500 nye arbeidsplasser i nyetablerte bedrifter, under ett år gamle.
I etablert næringsliv gikk det tilsammen tapt 31.500 arbeidsplasser, men bak dette tallet skjuler det seg betydelig dynamikk. I bedrifter som var operative, ble det skapt 185.000 arbeidsplasser og lagt ned 163 000 arbeidsplasser.
Samtidig gikk 53.500 arbeidsplasser tapt som følge av at bedrifter stengte.
Tiltak i vekstfasen
Selv om det er riktig at mye innovasjon og jobbskaping skjer i eksisterende bedrifter, er det viktig å vurdere hvor offentlige penger skal settes inn.
Vi mener unge selskaper bør prioriteres.
De har ikke et etablert nettverk, et kommersielt fundament eller oppbygde verdier, som kan brukes som sikkerhet ved låneopptak, eller til investeringer i nye prosjekter.
Nye, ambisiøse oppstartsbedrifter har gode ideer, men ofte tar kommersialiseringen tid. De går med underskudd i vekstfasen. Det er i denne fasen tiltakene trengs.
Det er i tillegg en myte at nyetablerte bedrifter ikke overlever de første fem årene.
Ser man på oppstartsbedrifter som har omsetning, ansatte og reelt operativ, verdiskapende virksomhet, overlever mellom 50 og 60 prosent de første fem årene.
Hadde man satset konsistent på startup-miljøer, tilgang til kommersialiseringsnettverk og god tilgang til risikokapital for nyetablerte selskaper, ville denne andelen kunne økes.
Svært mange oppstartsbedrifter har ingen store ambisjoner. Om man i tillegg er villig til å skille ordentlig mellom oppstartsbedrifter som har ambisjoner og «levebrødsbedrifter», ville det ytterligere forsterket jobbvekst og verdiskaping.
Drive frem innovasjon og vekst
Eksisterende, modne bedrifter utfordres kontinuerlig av nye bedriftsetableringer. Det krever at de hele tiden endrer seg.
Noen ganger blir oppstartene kjøpt opp av eksisterende bedrifter, noen ganger klarer bedriftene selv å innovere, og noen ganger blir oppstartsselskapene egne lokomotiver.
Å tilrettelegge for at så mange bedrifter som mulig startes opp og driver frem innovasjon og vekst, er derfor et poeng i seg selv.
Bedre generelle rammevilkår for verdiskaping, herunder lavere selskapsbeskatning og lavere eierbeskatning, er det viktigste for å støtte omstilling og innovasjon i etablerte bedrifter.
Det er de siste kronene i bedriftene som brukes på risikofylte utviklingsprosjekter.
For oppstartsbedriftene er det i tidligfasen at markedssvikten og risikoen er størst.
I omstillingen av norsk økonomi bør fremvekst av nytt innovativt næringsliv prioriteres høyt. Det er privat risikokapital og privat kommersialiseringskompetanse som vil redde Norge.
Innlegget var publisert i Aftenposten søndag 1. mai 2016
Relatert
Den prinsipielle forklaringen mot arveavgift
Klart flertall mot EU-medlemskap i 72 og 94?
Norge bør forenes til ett strømrike
Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet
Ikke krise i næringslivet
