Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor

Incentivene til effektivisering og forbedring er større i det private enn i offentlig sektor. Derfor bør en være kritisk til hvor stor offentlig sektor bør bli. Steinar Juel svarer Kalle Moene i Dagens Næringsliv.

Steinar Juel

Publisert: 19. juni 2020

Kalle Moene fortsetter 12. juni å argumentere mot den oppfatning at verdier skapes i privat sektor og ikke i den offentlige. Etter at jeg både alene (innlegg i DN 1. juni) og sammen med Kristin Clemet har prøvd å forklare at dette er oppfatninger vi ikke har, burde det være unødvendig av Moene å fortsette denne argumentasjonsrekken.

Selvsagt skapes det verdier også i offentlig sektor, som i helsevesenet, utdannelsessystemet, domstolene, politiet, ja også i det som kalles det offentlige byråkratiet.

Jeg har vanskelig for å tro at så mange er uenige i det, selv om kan være ulike oppfatninger om hvor effektiv offentlig sektor er, og av hvor stor den bør være.

Det bør heller ikke være noen uenighet om at det må skapes verdier for at de skal kunne forbrukes. Det er riktig som Moene skriver, at for tjenester finner produksjonen sted samtidig med forbruket. Det er likt for tjenester i privat og offentlig sektor. Tjenester kan ikke lagres, som tilfellet er med varer. Som for vareproduksjon må man imidlertid også innen tjenestevirksomhet investere i kompetanse, utstyr og bygninger for å kunne produsere.

Både i privat og offentlig sektor er det slik at man kan ha høyere forbruk jo mer effektiv produksjonen er.

Det er stor forskjell på hvordan en bedrift som selger i et marked, må tilpasse seg sammenlignet med en offentlig virksomhet som mottar bevilgninger. Incentivene til effektivisering og produktforbedringer er betydelig større i privat sektor enn i offentlig sektor. Derfor bør en være kritisk til hvor stor offentlig sektor bør bli.

I sitt innlegg 12. juni viser Moene til en analyse fra 2018, laget av Lars-Erik Borge med flere ved NTNU. I analysen ser de på det de kaller «kostnadssyken» i deler av offentlig sektor i perioden 1970 til 2012. Analysen tyder på at den relative kostnadsøkningen kan tilskrives lavere produktivitetsvekst i det offentlig enn i industrien.

Analysen fra Borge og kolleger står ikke i motstrid til at Clemet og jeg i DN 9. juni påpekte at produktivitetsveksten i private tjenesteytende næringer etter 1992 har vært høyere, eller på linje med, produktivitetsveksten i industrien. Kostnadssyken i offentlig sektor ville trolig vært betydelig mindre, i beste fall borte, dersom det offentliges egen produksjon hadde fått utnyttet de effektivitetsmulighetene som finnes.

Det Borge kaller «politiske variabler» kan være viktige grunner til at effektivitetspotensialet ikke tas ut.

Vedtak om bemanningsnormer, motstand mot overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten og nei til en mer effektiv domstolsstruktur er noen eksempler på hvordan politiske variabler kan virke negativt på produktiviteten i offentlig sektor. Økt politisk motstand mot konkurranseutsetting og å bruke private leverandører i det offentlige tjenestetilbudet – som barnehager, sykehjem, renovasjon og togtransport – er andre eksempler.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 17. juni 2020.

Publisert: 19. juni 2020
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Trønderne er dårligst i klassen

Trønder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsnettverk (NTE) har lavest utbytteandel blant landets største kraftselskaper.
Offentlig eierskapØkonomi
Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
kraft strøm
Mats Kirkebirkeland

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

De offentlige kraftselskapenes utbyttepolitikk spriker. Økte kraftpriser øker risikoen for feil- og overinvesteringer og sløsing i kraftsektoren.
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
skole
Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo