Hvis Regjeringen mener alvor med at vi trenger flere i jobb, er det på høy tid å se på studiestøtten
Regjeringen er opptatt av at vi må jobbe mer. Likevel slipper studentene fri, mens gamle slitere må utsette pensjonen. Haakon Riekeles i internrevisjonen i Aftenposten.
Publisert: 16. august 2018
I disse dager begynner tusenvis av ferske studenter på sine studier. Det er bra. Norge trenger en høyt utdannet befolkning.
Samtidig begynner også mange studenter med flere års studier bak seg på nok et studieår, men uten å ha kommet så veldig mye nærmere en fullført grad enn de var på tilsvarende tid i fjor. Det er ikke fullt så bra.
Lang studietid = tapt arbeidskraft
Knapt halvparten av studentene som begynner på en bachelorgrad, har fullført etter tre år. Etter fem år står fortsatt én av tre uten grad. Gjennomsnittsalderen til en student på bachelornivå er i Norge 28 år.
Kostnaden for samfunnet ved at mange bruker lang tid på studiene, er at vi går glipp av verdifull, høyt utdannet arbeidskraft. Deltidsarbeid ved siden av studiene, ofte som ufaglært, bidrar mindre til verdiskaping.
Det er merkelig at det ikke er mer oppmerksomhet om den tapte arbeidskraften av unødvendig lange studier. Mange er ellers svært bekymret for at en aldrende befolkning gjør det vanskeligere å finansiere velferdsstaten, noe som blant annet har gitt opphav til pensjonsreformen.
Å få flere i arbeid i begynnelsen av yrkeslivet er et like godt svar på eldrebølgen som å få folk til å stå i jobb lenger. Hvis Regjeringen mener alvor med at vi trenger flere i jobb, er det på høy tid å se på studiestøtten.
Ubesluttsomme studenter
Pensjonsreformen er et godt forbilde for en slik reform. Pensjonistene oppmuntres gjennom økonomiske incentiver til å stå lenger i jobb, men har fleksibilitet i uttak av pensjonen.
I dag kan studenter få støtte i opptil åtte år. Det er ikke noe krav om at man fullfører en grad, kun at man ikke ligger mer enn ett år bak vanlig studieprogresjon målt i studiepoeng.
Ubesluttsomme studenter kan derfor bytte studier og utsette fullføringen flere ganger uten konsekvenser for støtten. Samtidig har studiestøtten ikke holdt tritt med lønnsveksten, og studentene klager over at de derfor ikke har mulighet til å studere heltid.
Mer til studenter som fullfører i tide
En bedre løsning hadde vært å begrense studiestøtten til den tiden som trengs for å fullføre graden man begynner på, eventuelt med et halvt års slingringsmonn, samtidig som man økte nivået på både lån og stipend.
De som vil bruke mer enn 3,5 år på å få en bachelorgrad eller bytter retning halvveis ut i graden og dermed trenger mer tid, kan spre støtten over flere år, men da få mindre hvert enkelt år.
Studentpolitikere vil sikkert innvende at det finnes mange legitime grunner til å bruke ekstra tid på studiene. Men det finnes også legitime grunner til at man kan ønske å gå av med pensjon tidligere, for eksempel at man er sliten etter et langt yrkesliv.
Sliterne som pensjonerer seg tidlig, må godta lavere pensjon. Da skulle det bare mangle om ikke Regjeringen sørget for at studenter som vil studere lenger, må godta lavere studiestøtte.
Artikkelen var publisert i Aftenposten 15. august 2018.
Relatert
Trønderne er dårligst i klassen
Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati
Osloskolen – god for elevene
Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?
Dagsavisens dårlige argumenter
