Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Hva skal vi med EØS-avtalen?

Handelen med varer og tjenester på tvers av landegrensene er av en helt annen størrelse og art i dag enn da EØS-avtalen ble inngått, skriver Jan Erik Grindheim i Finansavisen.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 9. juni 2017

I år er det 25 år siden avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet, bedre kjent som EØS-avtalen, ble signert. Avtalen gir oss økt valgfrihet ved kjøp av varer og tjenester, og sikrer at vi har samme rettigheter og plikter som innbyggerne i de 30 andre EØS-landene når vi søker arbeid eller vil studere i utlandet. Dessuten gir den norske bedrifter full tilgang til EUs indre marked med 500 millioner innbyggere. Det betyr at EØS-avtalen har stor betydning for verdiskapningen, siden Norge har en åpen økonomi. Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester går til eksport, og fire femtedeler av eksporten går til EU. EØS-avtalen er med på å sikre norske arbeidsplasser, ikke minst i alle de små og mellomstore bedriftene i distriktene.

EØS-avtalen skulle opprinnelig bare avvikle handelshindringer mellom landene, men omfatter i dag felles politikk innen forskning og utvikling, utdanning, sosialpolitikk, miljø, forbrukervern, turisme og kultur. På disse områdene er det blitt iverksatt mer enn 10.000 EU-rettsakter i Norge, uten at norske politikere har vært med på å vedta dem. De fleste av rettsaktene er tekniske bestemmelser som i liten grad påvirker oss i hverdagen, men de er viktige for at norske bedrifter skal kunne konkurrere på like vilkår i EUs indre marked. Hovedprinsippet i avtalen er ensartethet, og at den er dynamisk. Alle vedtak om det indre marked som gjøres i Brussel skal også gjelde i EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge.

Handelen med varer og tjenester på tvers av landegrensene er av en helt annen størrelse og art i dag enn da EØS-avtalen ble inngått. Ikke minst har betydningen av integrerte verdikjeder økt, hvor produksjonen av varer og tjenester foregår i flere ledd og på tvers av land i flernasjonale selskaper. Et eksempel er næringsmiddelindustrien, hvor ett og samme selskap i dag kan produsere fra «jord til bord» uavhengig av landegrenser. Derved blir det viktigere ikke bare å regulere hvordan varer og tjenester selges og kjøpes på tvers av landegrensene, men også hvordan de produseres. Dette er blant annet EØS-avtalen med på å regulere, men uten at norske politikere er med på å vedta slike reguleringer.

Årets valgkamp har to politiske alternativer: et sentrum-høyre og et sentrum-venstre. Det første omfatter Høyre, FrP, KrF og Venstre, det andre Ap, Sp og SV – med Rødt som mulig støttespiller og MDG i vippeposisjon. Men blokkene splittes på EØS-avtalen. Høyre og Ap vil ha fullt norsk medlemskap i EU, og sammen med KrF og Venstre verner de om EØS-avtalen, mens FrP vil reforhandle den og Sp, SV og Rødt vil si den opp.

Uansett om Høyre eller Ap blir størst etter høstens valg, må begge alliere seg med partier som er skeptisk til EØS-avtalen. Utfordringen er større for Ap enn Høyre, siden Ap antagelig må gå i koalisjon med ett eller to anti-EØS-partier. Men med den nasjonalistiske vinden vi ser i andre land for tiden, kan godt FrP slå inn på lignende proteksjonistiske argumenter når det gjelder EØS.

I programmet for 2017-2021 er FrP for frihandel, men vil at handelsavtaler skal fremforhandles ut fra nasjonale interesser, og at EØS-avtalens grunnleggende prinsipp om fri bevegelse av personer og deres rettigheter over landegrensene skal reforhandles. Dette vil i så fall bryte med et av de mest grunnleggende prinsippene i EØS, og sette det borgerlige regjeringsalternativet på prøve.

Innlegget er på trykk i Finansavisen 7.6.17. Jan Erik Grindheim er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge, prosjektmedarbeider i Civita og leder av Europabevegelsen.

Publisert: 9. juni 2017
EØS EU Europa
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arv
Theodor Barndon Helland

Den prinsipielle forklaringen mot arveavgift

For liberale og konservative er skatter og avgifter et spørsmål om prinsipper.
AvgifterArveavgiftSkatt og avgifter
Europaparlamentsvalget 2019, valg, Europa, EU
Jan Erik Grindheim

Klart flertall mot EU-medlemskap i 72 og 94?

«I 1994 var det et like klart flertall mot EU-medlemskap som det var mot EF i 1972». Det skriver Ole Langeland i Fædrelandsvennen 9. august.
EU og EØS
Strøm, strømkabler, strømmaster, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Lars Peder Nordbakken

Norge bør forenes til ett strømrike

De kortsiktige tiltakene står i veien for å løse det vedvarende hovedproblemet: knapphet på strøm.
Offentlig eierskapNorsk politikkØkonomi
Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting
Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Steinar Juel

Ikke krise i næringslivet

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk
Kristin Clemet

Vi bygget landet

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.
Politikk og samfunnDen nordiske modellen

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo