Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Høye skatter kan svekke fellesskapet

Skal høy skattevilje ivaretas, må vi også være opptatt av hvordan verdiene skapes, skriver Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 26. august 2017

I Vårt Land 18. august ble det vist til undersøkelser som ­viser at andelen som er positive til skatt har økt: «I 2001 var 43 prosent av de spurte enige­ i at det er nødvendig med et høyt skattenivå for å opprettholde viktig offentlig virksomhet, mens 52 prosent var uenig. Høsten 2015 var svarfordelingen kraftig endret. De positive til høyt skattenivå hadde økt til 71 prosent, mens 25 prosent var ­uenig. Mens 46 prosent av de spurte i 2001 mente at «lavere skatter» var en spesielt viktig sak, var det bare 11 prosent som mente det samme i 2015.»

Hva som er årsaken til denne endringen er vanskelig å svare på. Ottar Hellevik sier at «det er tydelig at det å prioritere offentlig virksomhet og være villig til å ­betale for det, har sterk støtte i befolkningen» Men hvorvidt norske velgere ønsker et høyt skattenivå, får vi ikke et holdbart svar på om ikke oljepengebruken tas med.

Derfor er det gode grunner til å stille spørsmål ved Helleviks tolkning. Det er helt riktig at vi bruker mye penger på offentlig virksomhet i Norge, men hvorvidt vi er villige til å betale for det over skatteseddelen er høyst uklart. Grunnen til dette er at en så stor andel av ­offentlige utgifter i Norge blir dekket av penger fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). I et Civita-notat, skrevet av kollega Haakon Riekeles, vises det til at «mens hver tolvte krone som ble brukt på statsbudsjettet i 2006, kom fra oljefondet, er hver sjette krone som ble brukt i 2016, en oljekrone.»

Uten overføringer fra Oljefondet – i 2017 budsjettert til rekordhøye om lag 260 milliarder kroner – måtte skattenivået vært mye høyere, eller de offentlige utgiftene måtte vært betydelig lavere. Det er ikke usannsynlig at befolkningens syn på skatt ville endret seg betydelig om de høye offentlige utgiftene vi har i Norge i sin helhet måtte vært dekket over skatteseddelen. Det er også sannsynlig at alt fra effektiviteten i offentlig sektor, kulturbudsjettet eller rause velferdsordninger – kanskje særlig sykelønnsordningen – ville blitt satt under mye større press.

Rolf Aaberge i SSB har et litt annet perspektiv på hvordan ­synet på skatt kan tolkes og sier i samme sak som Hellevik er intervjuet «Dersom man vet at man selv er skjermet for skattene, er man ofte positiv. Man liker at ­naboen betaler, men ikke seg selv».

Og det er nettopp det som er tilfelle i Norge: «naboen» – eller sagt med andre ord: Oljefondet tar regningen. Oppslaget i Vårt Land kan kritiseres fordi det ikke tar inn dette perspektivet. I saken blir også KrFs kritikk av skatte­kutt nevnt.

Sett i lys av hvor stor andel av statsbudsjettet som blir dekket av oljepenger er argumentene mot skattekutt ikke helt urimelige, men på sikt kommer vi ikke utenom at veksten i offentlige utgifter må ned. Vi kan ikke regne med like høy vekst i overføringene fra Oljefondet.

Men økt skatt kan ikke alene løse utfordringene vi står overfor. Hvis vi kun skal øke skattene for å finansiere fremtidens velferd, må de settes så høyt at de vil skade økonomien i alvorlig grad. For eksempel viste produktivitetskommisjonen at skatte­nivået for gjennomsnittsfamilien må over 60 prosent i mangel av andre reformer. Et slikt skattenivå er ikke bærekraftig og gir alvorlige effektivitetstap. Verken venstresiden eller høyresiden kommer utenom kutt i offentlige utgifter, tiltak som fremmer produktivitetsvekst i offentlig sektor og økt arbeidsinnsats generelt.

En mer fruktbar diskusjon enn venstresidens tendens til «velferd eller skattelette til de rike» tar inn over seg dette mer langsiktige perspektivet. Det vil også være i tråd med kristendemokratiske ideer om bærekraft.

Diskusjonen om skatt bør også nyanseres. For eksempel dreier ikke diskusjonen om skatt seg om manglende vilje til å betale skatt til fellesskapet. Diskusjonen dreier­ seg om måten man skatter på. Hvordan skattesystemet er utformet har noe å si for effektivitetstapet i økonomien og hvorvidt det for eksempel gir gode incentiver til å investere i næringsliv, jobbe mer eller forurense mindre.

Norsk økonomi er inne i en omstillingsfase der vi trenger et innovativt næringsliv – og da er ikke mer formuesskatt løsningen. Kampen for et godt og ­effektivt skattesystem, hvor skattenivået ikke er for høyt, handler om en sunn balanse mellom offentlig, sivil og privat sektor.

Det er også positivt hvis nordmenn har høy skattevilje. Gode offentlige velferdsordninger er noe som støttes langs hele det politiske spekteret.

Skal høy skattevilje ivaretas, må vi likevel også være opptatt av hvordan verdiene skapes. En voksende offentlig sektor som unndrar seg omstilling eller opprettholder for rause velferdsordninger kan svekke folks vilje til å betale skatt. Et slikt perspektiv er mer i tråd med et kristen­demokratisk og borgelig syn på hva fellesskap dreier seg om.

Det dreier seg ikke om motstand mot offentlige sektor eller offentlig velferd, men snarere et mer utvidet fellesskapsbegrep, som inkluderer familiene, frivilligheten og næringslivet.

Kronikken er på trykk i Vårt Land 23.8.17.

Publisert: 26. august 2017
Skatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo