Økonomi

Hindrer investeringsavtaler politisk utvikling?

Aftenposten har startet en debatt om bilaterale investeringsavtaler (BITs). Tvisteløsningsprinsippet i bilaterale investeringsavtaler skiller seg ikke fra de grunnleggende prinsippene for tvisteløsning i folkeretten og internasjonal privatrett, skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 18. august 2015

Av Jan Erik Grindheim, PhD, Civita

Aftenposten har startet en debatt om bilaterale investeringsavtaler (BITs). Motstanden er i første rekke kommet fra Senterpartiets Liv Signe Navarsete, og handler om investor-stat tvisteløsningene i disse avtalene.

Det vil si at konflikter mellom private investorer og stater avgjøres i uavhengige tvistedomstoler, som Navarsete mener er en trussel mot folkestyret.

Men tvisteløsningsprinsippet i bilaterale investeringsavtaler skiller seg ikke fra de grunnleggende prinsippene for tvisteløsning i folkeretten og internasjonal privatrett. Også disse bygger sin kompetanse på aksept fra partene. Det er derfor ingen særskilte grunner til å motsette seg investeringsavtalene på grunn av tvisteløsningsmekanismen. Ikke bare gir slike mekanismer forutsigbare rammebetingelser for private investorer, de kan også fremme rettsstatlige prinsipper og styrke demokratiet på tvers av stater.

Navarsete har rett i at Regjeringens nylig utsatte høringsforslag om en ny modell for inngåelsen av investeringsavtaler, må opp til politisk debatt. Men da kan ikke slike avtaler avvises prinsipielt. Næringslivet trenger dem, og det ligger ingen ting her som hindrer politisk utvikling hverken i rike eller fattige land siden avgjørelsene kun gjelder konkrete saker. Investor-stat tvisteløsninger er en rettsstatlig garanti private investorer trenger dersom politiske og byråkratiske institusjoner og rutiner misbrukes.

Innlegget var publisert i Aftenposten tirsdag 18. august 2015.

Relatert

Mathilde Fasting

Å være eier av næringsvirksomhet i Norge er kostbart, og det skal bli enda dyrere

Skjerpingene i formuesskatt på næringskapital etter at Ap/Sp-regjeringen tiltrådte er, historisk sett, de største vi har sett fra ett år til et annet

FormuesskattØkonomiSelskapsskattSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

En mer balansert skattepakke

Regjeringen kunne valgt å foreslå en skattepakke med skatteendringer, ikke bare skatteøkninger.

ØkonomiSelskapsskattSkatt og avgifter

Mats Kirkebirkeland

Hvor mange ansatte trenger Statkraft?

Antall årsverk og lønnskostnader øker mye raskere enn kraftproduksjonen i Statkraft. Er selskapet riktig verktøy for å forvalte rundt 35 prosent av Norges vannkraftressurser?

Offentlig eierskapNæringspolitikk

Steinar Juel

Nei, målet for pengepolitikken er ikke uklart

Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.

Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi

Kristin Clemet

Faktaresistent friskoledebatt

Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Jan Erik Grindheim

Norden i NATO! Norden i EU?

Hva skjer med Norden når EU-landene Finland og Sverige allierer seg med EU-landet Danmark i NATO, mens NATO-landene Island og Norge står igjen utenfor EU?

Politikk og samfunnEU og EØS