Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Gi og ta

All verdens fine ord om nedtrapping av skatt på arbeidende kapital hjelper fint lite hvis nedtrappingen egentlig betyr en opptrapping, skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 14. juni 2016

Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet mener skattereformen er god og skriver 9.6. at Regjeringen har gitt en lettelse i formuesskatten på 4,7 mrd. kroner. Men denne «lettelsen» gjenspeiles ikke i provenyet fra formuesskatten, som har stått nesten stille siden 2011. Her er tallene: Provenyet i 2011 var 12,4 mrd, i 2012 13 mrd., i 2013 13,6 mrd. og i 2014 13,2 mrd. kroner (referert i DN). Satsen har riktignok gått ned fra 1,1 til 0,85 prosent, men verdsettelsesgrunnlaget har gått opp. Antall skatteytere dette fordeles på, har gått ned. Skattelettene er derfor i sum minimale, hvis de er der (2015-tallene er ikke klare ennå), mens for mange som betaler formuesskatt, har det vært  betydelige skjerpelser.

Bare de siste årene har verdsettelsen av næringseiendom økt først til 60, deretter til 70 prosent, og i år blir det ytterligere en skjerpelse til 80 prosent, samtidig som kapitaliseringsrenten for i år har gått ned fra 7,5 til 6,6 prosent. Reduksjonen i kapitaliseringsrenten gir altså en ytterligere økning i verdsettelsesgrunnlaget.

For å betale formuesskatt må man ta ut utbytte. Lån, lønn eller oppspart kapital kan i noen tilfeller brukes, men på lang sikt er det utbytte som gjelder. Som Næsje skriver, er selskapsskatten satt ned. Da er det mer kapasitet til å ta utbytte. Men når det skattes mer, er man like langt. Det blir ikke mer penger igjen i selskapet til investeringer.

Dette eksempelet fra Solstrand Hotell (som har hatt en jevn virksomhet uten utvidelser de siste årene) viser at eierbeskatningen er 7,5 gang større på fem år, eller tredoblet seg i inneværende regjeringsperiode. Dette er altså samtidig som Regjeringen selv mener at den har gitt skattelettelser til næringslivet, og opposisjonen mener at Regjeringen har gitt skattelettelser til «de rike».

SHH

2016

2015

2014

2013

2012

Ligningsmessig formue 133 762 875 100 425 056 60 384 976 33 589 545
Aksjonær SHH 2016 2015 2014 2013 2012
Grunnlag formueskatt 133 762 875 100 425 056 60 384 976 33 589 545 13 621 811
Formueskatt % 0,85 % 0,85 % 1,00 % 1,10 % 1,10 %
Formueskatt kr 1 136 984 853 613 603 850 369 485 149 840
Skatt på utbytte 28,75 % 27,00 % 27,00 % 28,00 % 28,00 %
Reell formueskatt 1 595 768 1 169 333 827 191 513 174 208 111

Finansdepartementet har skattetallene. De kan først regne på hva provenyet blir for arbeidende kapital i 2015 og 2016. Deretter kan de gjøre følgende øvelse: Hvor mye av dette kommer fra skatt på næringseiendom (lager, fabrikker, produksjonslokaler, kontorlokaler, servicelokaler)? Svaret er høyst sannsynlig: En stor – og økende – andel. At den totale skatten reduseres noe for annen arbeidende kapital, som bankinnskudd og aksjer, er derfor mindre viktig for store deler av næringslivet, enn den reelle skatteøkningen på næringseiendom.

All verdens fine ord om nedtrapping av skatt på arbeidende kapital hjelper bedriftseiere som Solstrand fint lite, hvis nedtrappingen egentlig betyr opptrapping.

Innlegget var publisert i Finansavisen 13. juni 2016.

Publisert: 14. juni 2016
Arbeidende kapital Finansavisen Formuesskatt Skattelette Skattereform
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting
Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Steinar Juel

Ikke krise i næringslivet

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.
Offentlige utgifterØkonomiNæringspolitikk
Kristin Clemet

Vi bygget landet

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.
Politikk og samfunnDen nordiske modellen
eldre alderdom
Kristin Clemet

Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder

Forutsetningen for at vi skal kunne bruke pengene uten at det blir høy inflasjon og økte renter, er at tilstrekkelig mange arbeider, og at vi er produktive og skaper verdier.
Økonomisk politikkØkonomiArbeid og sysselsetting
Steinar Juel

Er virkelig medisinen verre enn sykdommen?

Steinar Juel svarer Martin Sandbu.
Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi
Steinar Juel

Egil Bakke (1927-2022)

Egil Bakkes modige og klare røst vil bli savnet.
LiberalismeLiberale tenkereKonkurranse

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo