Økonomi

Gi og ta

All verdens fine ord om nedtrapping av skatt på arbeidende kapital hjelper fint lite hvis nedtrappingen egentlig betyr en opptrapping, skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 14. juni 2016

Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet mener skattereformen er god og skriver 9.6. at Regjeringen har gitt en lettelse i formuesskatten på 4,7 mrd. kroner. Men denne «lettelsen» gjenspeiles ikke i provenyet fra formuesskatten, som har stått nesten stille siden 2011. Her er tallene: Provenyet i 2011 var 12,4 mrd, i 2012 13 mrd., i 2013 13,6 mrd. og i 2014 13,2 mrd. kroner (referert i DN). Satsen har riktignok gått ned fra 1,1 til 0,85 prosent, men verdsettelsesgrunnlaget har gått opp. Antall skatteytere dette fordeles på, har gått ned. Skattelettene er derfor i sum minimale, hvis de er der (2015-tallene er ikke klare ennå), mens for mange som betaler formuesskatt, har det vært  betydelige skjerpelser.

Bare de siste årene har verdsettelsen av næringseiendom økt først til 60, deretter til 70 prosent, og i år blir det ytterligere en skjerpelse til 80 prosent, samtidig som kapitaliseringsrenten for i år har gått ned fra 7,5 til 6,6 prosent. Reduksjonen i kapitaliseringsrenten gir altså en ytterligere økning i verdsettelsesgrunnlaget.

For å betale formuesskatt må man ta ut utbytte. Lån, lønn eller oppspart kapital kan i noen tilfeller brukes, men på lang sikt er det utbytte som gjelder. Som Næsje skriver, er selskapsskatten satt ned. Da er det mer kapasitet til å ta utbytte. Men når det skattes mer, er man like langt. Det blir ikke mer penger igjen i selskapet til investeringer.

Dette eksempelet fra Solstrand Hotell (som har hatt en jevn virksomhet uten utvidelser de siste årene) viser at eierbeskatningen er 7,5 gang større på fem år, eller tredoblet seg i inneværende regjeringsperiode. Dette er altså samtidig som Regjeringen selv mener at den har gitt skattelettelser til næringslivet, og opposisjonen mener at Regjeringen har gitt skattelettelser til «de rike».

Finansdepartementet har skattetallene. De kan først regne på hva provenyet blir for arbeidende kapital i 2015 og 2016. Deretter kan de gjøre følgende øvelse: Hvor mye av dette kommer fra skatt på næringseiendom (lager, fabrikker, produksjonslokaler, kontorlokaler, servicelokaler)? Svaret er høyst sannsynlig: En stor – og økende – andel. At den totale skatten reduseres noe for annen arbeidende kapital, som bankinnskudd og aksjer, er derfor mindre viktig for store deler av næringslivet, enn den reelle skatteøkningen på næringseiendom.

All verdens fine ord om nedtrapping av skatt på arbeidende kapital hjelper bedriftseiere som Solstrand fint lite, hvis nedtrappingen egentlig betyr opptrapping.

Innlegget var publisert i Finansavisen 13. juni 2016.

Relatert

Mathilde Fasting

Å være eier av næringsvirksomhet i Norge er kostbart, og det skal bli enda dyrere

Skjerpingene i formuesskatt på næringskapital etter at Ap/Sp-regjeringen tiltrådte er, historisk sett, de største vi har sett fra ett år til et annet

FormuesskattØkonomiSelskapsskattSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

En mer balansert skattepakke

Regjeringen kunne valgt å foreslå en skattepakke med skatteendringer, ikke bare skatteøkninger.

ØkonomiSelskapsskattSkatt og avgifter

Mats Kirkebirkeland

Hvor mange ansatte trenger Statkraft?

Antall årsverk og lønnskostnader øker mye raskere enn kraftproduksjonen i Statkraft. Er selskapet riktig verktøy for å forvalte rundt 35 prosent av Norges vannkraftressurser?

Offentlig eierskapNæringspolitikk

Steinar Juel

Nei, målet for pengepolitikken er ikke uklart

Ut fra min vurdering kan Brasch og Slettens forståelse vanskelig leses ut fra lovens formuleringer.

Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi

Kristin Clemet

Faktaresistent friskoledebatt

Vi har en regjering som har sagt at den vil gjennomføre en tillitsreform i den offentlige skolen. Overfor friskolene er reformene preget av mistillit.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Jan Erik Grindheim

Norden i NATO! Norden i EU?

Hva skjer med Norden når EU-landene Finland og Sverige allierer seg med EU-landet Danmark i NATO, mens NATO-landene Island og Norge står igjen utenfor EU?

Politikk og samfunnEU og EØS