Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Fremskrittspartiet vil reforhandle deler av EØS-avtalen. Men det er svært naivt å tro at vi kan få en avtale som i sum er bedre enn dagens EØS-avtale.

I en tid der det har gått sport i å kritisere EØS-avtalen, burde vi heller feire at vi fikk en avtale som har vært svært god for Norge, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Internrevisjonen i Aftenposten.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 12. mai 2017

Da EØS-avtalen ble fremforhandlet tidlig på 90-tallet, var det syv land i EFTA som forhandlet med de 12 daværende EU-landene om et mer formalisert samarbeid.

EU-landene håpet at en god avtale ville friste EFTA-landene til å bli fullverdige EU-medlemmer. Tre av dem, Sverige, Finland og Østerrike, ble da også medlemmer i 1995. Sveits valgte å bli stående utenfor EØS-samarbeidet, og har i stedet utviklet sitt helt særegne, bilaterale og til tider problematiske forhold til EU. EFTA er i dag en rar, liten klubb bestående av Norge, Island og Liechtenstein.

EØS-avtalen ble altså fremforhandlet av et forbund av syv land mot 12 svært forhandlingsvillige EU-medlemmer. Som Høyres Heidi Nordby Lunde påpekte i politisk kvarter mandag 8. mai: Skulle Frp nå få gjennomslag for å forsøke å forhandle seg til en ny avtale for Norge, vil det være ett land mot 27 langt mindre forhandlingsvillige EU-medlemmer. Det hjelper neppe at Norge i mellomtiden har blitt Europas rike onkel.

Selv Storbritannia, med sine 65 millioner innbyggere, har oppdaget at de kan ha overvurdert sin egen forhandlingsposisjon i Brexit-prosessen. Men enkelte norske partier tror allikevel at giganten EU nå skal bry seg om at fem-seks millioner innbyggere i det rikeste hjørnet av kontinentet ønsker litt bedre betingelser i sine avtaler. Høyst sannsynlig er EU-landene rimelig lei av land som ønsker å ta del i flere goder og færre plikter.

EØS-avtalen har tjent Norge godt, og er til og med svært populær. Bare 21 prosent ønsker at Norge skal si opp avtalen, ifølge en undersøkelse utført av Respons Analyse for Europabevegelsen høsten 2016.

Folk flest har kunnet reise, flytte og studere på kryss og tvers i Europa. De har nytt godt av tilgang til et stort marked, med relativt fri eksport og import (med noen unntak). Og de har pusset opp hjemmene sine rimeligere (og mer) enn ellers mulig, ved hjelp av innvandret arbeidskraft. Vi skal heller ikke glemme de mange relativt sett godt betalte jobbene som har åpnet seg for særlig østeuropeere, med tilhørende økt levestandard for deres familier.

Selvsagt har EØS-avtalen problematiske sider, særlig så lenge Norge selv insisterer på stå utenfor EU. Men drømmen om den nasjonale suverenitet er uansett helt urealistisk i dag. Du kan ikke både ha friere flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft – med alle de store økonomiske fordelene det har – og samtidig beholde full nasjonal suverenitet over de samme elementene.

Jeg håper 2017 blir valgåret der politikerne våger å gå ut og feire EØS-avtalen for alt den har gjort for økonomisk vekst og velstand i Norge. Jeg håper at partiene som forsøker å slå politisk mynt på helt urealistiske forhandlings-scenarier får høre det fra den stille majoritet som etter alt å dømme gjerne vil beholde en god, om enn ikke perfekt, avtale.

Innlegget var publisert i Internrevisjonen i Aftenposten onsdag 10. mai 2017.

Publisert: 12. mai 2017
Aftenposten EU Internrevisjonen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

penger gro
Steinar Juel

Slipp milliardene løs, det er vår

En inflasjonsspiral kan ikke brytes hvis alle deler av økonomien gis full kompensasjon for økte priser og kostnader. Nå gjør staten nettopp det – med over 60 prosent av norsk økonomi.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikk
Aslak Versto Storsletten

I et demokrati er mangfold og pluralisme viktig

Flere finansieringskilder enn staten er sunt. Det skaper mangfold og spredning av makt.
NæringslivØkonomi
helse lege
Kristin Clemet

Trenger vi egentlig et avkommersialiseringsutvalg?

Det er forstemmende å se med hvilken iver regjeringen motarbeider de private aktørene som vi høyst sannsynlig ikke kan greie oss uten i det lange løp.
Private i velferdenØkonomi
industri
Skjalg Stokke Hougen

Industri og forsvar er det Europa trenger

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.
InternasjonaltPolitikk og samfunnGlobalisering
Kristin ClemetMathilde Fasting

Aps Frode Jacobsen går i ring

Arbeiderpartiets fremste skattepolitiker har avslørt at han ikke aner hvordan norsk næringsliv ser ut.
FormuesskattSkatt og avgifter
skole lærer
Kristin Clemet

Tiltak mot lærermangel

Takk til professor emeritus Karl Øyvind Jordell for en interessant artikkel om årsakene til dagens lærermangel (10. mai).
Utdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo