Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Formuesskatt er urettferdig, ufornuftig og en ulempe

Det hadde vært mye bedre å skattlegge utbytter som hentes ut av vellykkede startups, enn å kreve inn skatt lenge før suksessen er et faktum. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 23. juni 2017

Formuesskatten er urettferdig og ufornuftig, og en ulempe for norske bedriftseiere sammenlignet med utenlandske. Men regjeringen, som skulle trappe ned formuesskatten, har ikke vunnet debatten. Den har druknet i påstander om «skattelette til de rike». Etter så mye støy er det derfor litt ironisk at de heller ikke har vunnet saken. Statens inntekter fra formuesskatten er nær uendret i løpet av fireårsperioden.

Dette har flere årsaker. Blant dem er at verdsettingen av grunnlaget som skatten beregnes av, er satt opp, selv om prosentsatsen er satt ned. Det er selvsagt bra at man ikke lenger må skatte mer av maskiner og varelager enn av hotellrom og kontorlokaler. En formuesskatt bør ramme alle typer formue likest mulig. Men i sum har endringene gått omtrent opp i opp. Mange norske bedriftseiere har opplevd en vesentlig skatteøkning under denne regjeringen, særlig de som eier sine egne lagre, kontorlokaler, fabrikkeiendommer og så videre.

Formuesskatten er kanskje ikke noen katastrofe for den norske økonomien som helhet, i hvert fall ikke i oppgangstider, men det betyr ikke at den ikke skaper problemer for mange bedrifter. I tillegg til det urettferdige i at den må betales uansett om bedriften tjener eller taper penger, kan den ramme noen typer bedrifter spesielt hardt, og særlig bedrifter som kan bli viktige i fremtiden.

Kjennetegnet til mange bedrifter som lykkes i den nye økonomien, er at verdien av selskapet vokser mye raskere enn de løpende inntektene. Verdien av IT-bedrifter som får mange brukere kan gjøre et hopp, lenge før de tjener penger på dem. Det samme kan skje med innovative selskaper som gjør teknologiske gjennombrudd, eller får et nytt patent.

Formuesskatten kan slå hardt inn i denne fasen, og gjøre det attraktivt — eller nødvendig — å selge seg ut av selskapet for å finansiere skatten. Og de som kan betale mest, er utenlandske eiere som slipper norsk formues- og utbytteskatt.

Det finnes ingen såkalte «unicorns» i Norge, altså teknologibedrifter som har vokst til over en milliard amerikanske dollar i verdi. Sverige har til sammenligning syv slike teknologiselskaper. Formuesskatten er neppe eneste årsak til dette, men den gjør det i hvert fall ikke enklere. Det hadde vært mye bedre å skattlegge utbytter som hentes ut av vellykkede startups, enn å kreve inn skatt lenge før suksessen er et faktum.

Disse argumentene er selvsagt godt kjent for både regjeringen og støttepartiene, og de bruker dem hyppig selv. Desto merkeligere at de ikke klarer å gjøre mer med saken.

Publisert: 23. juni 2017
Aftenposten Formuesskatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Trønderne er dårligst i klassen

Trønder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsnettverk (NTE) har lavest utbytteandel blant landets største kraftselskaper.
Offentlig eierskapØkonomi
Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
kraft strøm
Mats Kirkebirkeland

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

De offentlige kraftselskapenes utbyttepolitikk spriker. Økte kraftpriser øker risikoen for feil- og overinvesteringer og sløsing i kraftsektoren.
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
skole
Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo