Økonomi

Faktisk.no om formuesskatten: Faktisk helt irrelevant

Kristin Clemet blogger.

Publisert: 11. august 2017

Forleden arrangerte Civita valgkampens første duell mellom statsminister Erna Solberg og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre. Det ble en interessant debatt som jeg anbefaler alle å se.

Etter duellen har Faktisk.no gjennomført en faktasjekk av et utsagn som Jonas Gahr Støre kom med. Støre sa at «beskatning av formue i bredt, i mange andre land, er høyere enn den er i Norge», og dette utsagnet bedømmer Faktisk.no som «faktisk helt sant». I saken blir det presisert at det Støre mente med «formue i bredt», er alle former for formue, eller som rådgiveren hans formulerer det: «arv og gave, aksjer, eiendom mv.» Det er særlig skatt på eiendom som er høyere i mange andre land enn den er i Norge.

Bortsett fra at Faktisk.no ledsager saken av en tabell som ikke er helt oppdatert (enkelte land innførte midlertidig formuesskatt i forbindelse med finanskrisen, men har fjernet den igjen etterpå), har alle rett her: Det Støre sier er riktig, og det Faktisk.no konkluderer med, er riktig.

Men hvorfor faktasjekket Faktisk.no dette utsagnet? Var det noen som tvilte på at det var sant? Og hvilken relevans har det for debatten om formuesskatten her hjemme?

Jeg forestiller meg at Faktisk.no kanskje mente at utsagnet var relevant for debatten om formuesskatten her hjemme. Utsagnet falt tross alt som svar på et spørsmål om formuesskatten.

Ifølge Faktisk.no ble nemlig Støre spurt om «hvordan han ser på argumentet om at formuesskatten forskjellsbehandler utenlandske og norske eiere av bedrifter», hvoretter det fulle svaret hans lød:

«Dette er skatt du betaler når du bor i Norge. Hvis du bor i en kommune, der hovedtyngden av formueskatten kommer inn, så nyter du godt av barnehager, eldreomsorg og tilrettelegging for at folk kan komme i jobb – en del av vår store modell. Hvis du er en utenlandsk eier så betaler du skatt til ditt utland. Beskatning av formue i bredt, i mange andre land, er høyere enn den er i Norge.»

Hvis jeg ikke visste bedre, ville jeg tolket dette slik: Norske borgere som eier bedrifter i Norge, må betale formuesskatt. Det slipper utlendinger som eier bedrifter i Norge, men de må til gjengjeld betale formuesskatt i sitt eget land, og den er ofte mye høyere enn den er i Norge.Tolker man det slik, er det jo ikke sant at formuesskatten i Norge er så ille, eller at den er så «særnorsk».

Men slik kan man altså ikke tolke det. Poenget til Støre er rett og slett irrelevant for den norske debatten. Og la meg prøve å forklare hvorfor:

De eneste landene som nå har formuesskatt utenom Norge, er – meg bekjent – Sveits, Liechtenstein og Frankrike. Men innretningen er en annen, og skatten slår ikke inn på like lavt nivå som i Norge. I Frankrike, for eksempel, er det færre som betaler formuesskatt enn det er i Norge, enda befolkningen er 10 ganger så stor. Og Macron har visstnok planer om å avvikle formuesskatten på arbeidende kapital helt.

>Det er kun private bedriftseiere som har bostedsadresse i Norge, som betaler formuesskatt i Norge. Hverken offentlige eller utenlandske eiere betaler formuesskatt i Norge. I Norge er det nå 308.000 personer som betaler formuesskatt på arbeidende kapital, altså næringskapital, hvorav 92 prosent har en formue på under 10 millioner kroner og 99 prosent har en formue på under 25 millioner kroner.

De utenlandske eierne betaler heller ikke formuesskatt i sitt eget land, medmindre de er bosatt i et av de tre nevnte landene og har så stor formue at formuesskatten slår inn.

Det er altså ingen tvil om at formuesskatten på arbeidende kapital virker diskriminerende på norske eiere.

At utlendinger betaler mer i eiendomsskatt i sine hjemland, er et helt irrelevant poeng. Eiendomsskatten virker ikke diskriminerende eller konkurransevridende mellom norske og utenlandske eiere. Alle betaler eiendomsskatt i de land som har eiendomsskatt – også i Norge i de kommuner som har det. Og får vi noen gang en nasjonal eiendomsskatt i Norge, vil selvsagt den også gjelde alle med eiendom i Norge.

I parentes bemerket er det jo for øvrig dette mange motstandere av formuesskatten på arbeidende kapital sier, nemlig at det ikke er selve skattenivået som er problemet, men skatteinnretningen, altså at selve formuesskattens innretning er gal. Og mange mener at man gjerne kan erstatte formuesskatten på arbeidende kapital med en eiendomsskatt. Opprinnelig var det jo utbytteskatten som skulle erstatte (deler av) formuesskatten, men det løftet løp politikerne fra: Utbytteskatten kom og økte kraftig, slik at den provenymessig nå utgjør omtrent dobbelt så mye som formuesskatten på arbeidende kapital – men uten at formuesskatten forsvant.

At andre land har arveavgift, er heller ikke relevant. En arveavgift kan være en likviditetsutfordring, men vrir ikke investeringer. Og dessuten er det en myte at Høyre/Frp-regjeringen bare har fjernet arveavgiften. Den er riktig nok blitt borte for folk som arver huset og hytta som foreldrene bodde i, men det er samtidig innført en annen arveskatt i stedet. Den gamle arveavgiften ble nemlig byttet ut med kontinuitetsprinsippet: Hvis du arver en bedrift, utløser ikke det skatt nå, men om du selger den, blir det gevinstskatt beregnet fra den siste gangen den ble omsatt eller etablert, og det med kapitalskattesats og ikke de 10%, som arveavgiften var på slutten for arv mellom nære slektninger.

Det er altså helt riktig at mange land har høyere eiendomsskatt enn vi har i Norge. Men dette betyr ikke automatisk at de samlet sett har et høyere skattenivå, og det berører ikke den norske debatten om formuesskattens uheldige sider, hvorav dette er én: Norske eiere i Norge betaler formuesskatt på arbeidende kapital. Utenlandske, statlige og kommunale eiere i Norge gjør det ikke.

Støres utsagn var altså helt sant. Men det var nok også irrelevant.