Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi

Ekstreme Stockholm

I debatten om Stockholms integreringsproblemer glemmer man ofte at den svenske hovedstaden også er en ekstremt suksessfull by. Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 10. juni 2016

I debatten om Stockholms integreringsproblemer glemmer man ofte at den svenske hovedstaden også er en ekstremt suksessfull by.

Den siste tiden har en rekke norske medier, og spesielt statskanalen, rettet fokus mot Sveriges mislykkede integreringspolitikk. Svensk politi lister opp 55 områder som såkalte «no-go-soner» eller «utenforskapsområder». Dette er områder der kriminelle nettverk har stor innflytelse, og hvor det eksisterer en egen indre justis og kontroll med befolkningen. Mens norske og internasjonale medier tidligere har fokusert på Malmø, i særdeleshet Rosengård, har Stockholm blitt mer oversett. Frem til nå.

Hele 25 av områdene på politiets liste befinner seg i Stockholm. Dersom man inkluderer Uppsala og andre områder fra den større arbeidsregionen tilknyttet Stockholm, øker listen til 32 problemområder. Utfordringene knyttet til disse områdene kan trolig kun måle seg med utfordringene i enkelte bydeler i og forsteder til Brussel, Paris, Marseilles og enkelte områder i Storbritannia og Nederland. Sett fra et nordisk ståsted er dette ekstreme tilstander.

Den svenske politiske debatten om integreringsutfordringene er også ekstrem. Den politiske korrektheten, først og fremst representert ved den politiske og kulturelle eliten i Stockholm, har trolig gjort situasjonen enda verre. En mulig årsak til skylappene, som mange i Norge og Norden ofte glemmer i debatten, er at Stockholm også er en ekstremt suksessfull by. I en nordisk, europeisk og til og med global målestokk er det få storbyer og hovedsteder som kan måle seg med Stockholm når det gjelder suksess. Stockholm scorer nemlig skyhøyt på målinger for verdiskaping, globalisering og entreprenørskap.

Stockholms økonomiske tyngde

Med 2,2 millioner innbyggere utgjør storbyområdet Stockholm Nordens mest folkerike arbeidsregion. Selv ikke Øresund-regionen, som inkluderer både København og Malmö, er større. Stockholm-regionen har – til tross for omfattende geografisk omfordelingspolitikk ut av hovedstaden – EUs sjette høyeste kjøpekraftjusterte BNP per innbygger (PPS). Stockholm ligger 79 prosent høyere enn snittet av EUs 273 regioner. Dette er høyere enn alle de nordiske regionene, utenom Oslo – som ligger 96 prosent høyere enn EU-snittet. For eksempel ligger de norske regionene på Vestlandet og hovedstadregionene rundt København og Helsingfors, på mellom 145 og 155 prosent av snittet i EUs regioner. Dette er betydelige lavere enn Stockholm.

Stockholms totale økonomiske produksjon var på 137 975 millioner euro i 2013. Dette tilsvarer over en tredjedel av Sveriges totale økonomi og er på nivå med hele økonomien til Romania og dobbelt så høyt som de tre baltiske landene. Stockholms økonomi er også betydelig større enn Berlins økonomi.

Statstikk fra Eurostat viser også at Stockholm-regionen har blant Europas høyeste sysselsettingsnivåer – definert som andel av befolkningen i aldersgruppen 20-64 år som er i økonomisk aktivitet – på 82,5 prosent. Stockholm er kun slått av Island i Norden, Aberdeen-regionen i Skottland og enkelte regioner i Sveits. Ifølge Sveriges Statstiska centralbyrån (side 16) har Stockholm stått for 60 prosent av av de nye jobbene som har kommet i Sverige i perioden 2008-2015.

Globale Stockholm

Stockholm er en også en global by, i en klasse for seg selv, sammenlignet med andre nordiske byer. Denne rapporten, utarbeidet av Stockholm Business Region i samarbeid med Øresundinstituttet, viser at halvparten av de 2000 største børsnoterte globale selskapene velger å ha sitt nordeuropeiske hovedkontor i Stockholm. Tilsvarende tall for København, Helsingfors og Oslo er henholdsvis seksten, åtte og seks prosent.

Rapporten viser også til at Stockholm er i en annen liga når det gjelder antall hovedkontorer for de 2000 største globale selskapene. Med en tiendeplass ligger Stockholm foran globale byer som Sydney, Singapore, Moskva og Shanghai. Helsingfors (29. plass), København (59. plass) og Oslo (60. plass) ligger langt bak. Men det er ikke bare eldre og etablerte storselskaper som har tilholdssted i Stockholm. ”Stockholm: the unicorn factory”, ”How Sweden became the startup capital of Europe” og ”If you’re looking for your next Unicorn, head to Sweden” er tre av mange eksempler på artikler fra anerkjente internasjonale medier, som omhandler Stockholms gjennombrudd i den globale eliteserien innen entreprenørskap.

Av 44 000 teknologiselskaper i Sverige har 22 000 tilhold i Stockholm. En studie, finansiert av Google, viser at Stockholm hadde 197 000 IT-jobber i 2014. Siden år 2000 har Sverige – i all hovedsak Stockholm – produsert seks såkalte unicorns (IT-selskaper verdsatt til over én milliard USD), med en akkumulert verdi på 26,5 milliarder USD. Dette er nummer to i Europa, etter Storbritannia på topp.

Det er ingen tvil om at Stockholm har en global appell som er mye sterkere enn de andre nordiske hovedstedene. Konsulentselskapet AT Kearny gir hvert år ut en anerkjent rapport som rangerer verdens byer i såkalte globaliseringsindekser. Riktignok er ingen av de nordiske byene på topp 25-listen over de mest globaliserte byene i 2015, men Stockholm ligger på niende plass på en tilsvarende liste som rangerer de 25 byene som har størst globalt potensial, dvs. de byene som har størst vekst globalt. København er den eneste andre nordiske byen utenom Stockholm på listen, med en 23.plass.

Ytterliggående på begge sider

Det er likevel ingen tvil om at Stockholm også har store utfordringer. For eksempel har antallet politianmeldelser i Stockholm økt fra ca. 150 000 i år 2000 til rundt 200 000 i 2013 (side 287). Volden har i Stockholm økt fra 8500 anmeldelser i år 2000, til mellom 11 000 og 12 000 i perioden 2010-2013. Til sammenligning har antall lovbrudd i Oslo politidistrikt vært sterkt synkende de siste årene, mens anmeldelser tilknyttet ran og utpressing er de laveste på 25 år i den norske hovedstaden.

Hvorvidt utviklingen i kriminalitetsstatistikken fra Stockholm har direkte sammenheng med integreringsutfordringene tilknyttet innvandrere med asyl- og flyktningbakgrunn, kan man selvfølgelig spekulere i. Men det er liten tvil om at de nevnte områdene ikke akkurat trekker statistikken i positiv retning. For eksempel viser Dag og Tids Jon Hustad til at Groruddalen, et område med tilsvarende innvandringsandeler i Oslo, har lav og synkende kriminalitet.

Selv om Stockholm har store integreringsproblemer i enkelte bydeler, kan man ikke underslå at den svenske hovedstaden er en svært suksessfull by. Byens økonomiske og globale suksess har – som nevnt over – trolig bidratt til at integreringsproblemene lenge har vært oversett. Men det er de ekstreme forskjellene mellom en global hyllest på den ene siden og internasjonal hoderisting på den andre siden, som gjør at man kan definere Stockholm som en «ekstrem» by.

Innlegget var publisert på Minervanett.no fredag 10. juni 2016.

Publisert: 10. juni 2016
Sverige
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Penger vekst
Jon Nicolaisen

Revidert galskap

Til syvende og sist må gildet gjøres opp. Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gjøre den jobben nå, må fremtidens næringsliv, skattebetalere og låntagere ta regningen for galskapen.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk
skole lærer
Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Tomme stoler i et auditorum
Torkel Brekke

Tenk om forskningen var dominert av dem som stemmer Høyre, KrF og Frp. Man ville fått en annen debatt.

Det som er pussig, er at forskere som identifiserer seg med venstresiden, ikke har fantasi til å forestille seg at situasjonen var snudd på hodet.
IdeerForskning
Pekefinger mot en sittende mann
Kristin Clemet

Pekefinger-politikk fra Høyre

Er det borgerlig politikk å opprette en «svarteliste» for å henge ut private selskaper som ikke har gjort noe som helst ulovlig?
Likestilling og feminismeNæringspolitikk
Steinar Juel

Noe er underlig i SSB

Når noen later som at det presenteres mer fullstendige mål for formuesfordelingen enn de offisielle tallene, er det veldig rart at et så dominerende element som pensjonsformuen ikke tas med. Skulle det være en sammenheng mellom å utelate dette, og rykter om et høyt konfliktnivå mellom noen forskere i SSB, er det svært ille.
ForskningØkonomi
Kristin Clemet

Feil på feil om friskoler

«Dagens regjering vil gå tilbake til skoleforliket som Ap, Sp, SV og KrF inngikk i 2007», skriver Nordlys i en lederartikkel 2. mai. Det stemmer ikke.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo