Økonomi

Drømmen om den store norske bedriften

Inspirerende med startups, men de må bli grunnlag for arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Mathilde Fasting blogger.

Publisert: 22. april 2016

I dag har jeg hørt om fire startups som alle har muligheten til å bli store norske bedrifter. To av dem utnytter delingsplattformer, og to av dem satser i markeder hvor de kan gjøre en forskjell.

Skiwo kobler tolketjenester. I Norge i dag snakkes det 100 språk. Det finnes bare sertifiserte tolker for 64 av dem. Oversettere kan melde seg fra hele verden og si hva de har av kompetanse og hvilke språk de kan oversette mellom. Gjennom bruk av skjermtolkning slipper tolkene å bruke halvparten av tiden sin til reising – og heller bruke tiden sin på å tolke. All booking og tolking skjer digital, og umiddelbart etter gjennomført tolkeoppdrag får man en rating og kan sertifiseres.

ByLineMe er en delingsplattform for journalister og skribenter der innhold selges. Den er koblet til annonsering på en helt ny måte. Lykkes denne, vil fremtidens journalisttilværelse endre seg, samtidig som journalistene får betalt for stoffet sitt.

Det tredje eksempelet er et produkt som kan revolusjonere hverdagen for hele klodens hørselshemmede. Listen tenker airplugs i stedet for gammeldagse høreapparater. Software og support knyttes til smarttelefonen. Den fjerde startupen, Nlink, har laget en robot for å bore hull i takbetong.

Disse fire er på jakt etter penger, og jeg tror de kommer til å få det. Så langt, så bra. Men hva skjer når de virkelig skal kommersialiseres. De trenger ikke bare kapital når de er små. De må vokse. Vi trenger også et privat næringsliv som klarer å holde på bedrifter, dersom de skulle være så heldige å bli store.

Hvorfor skal vi støtte gründerbedrifter, dersom de likevel forsvinner ut av landet når de blir større? Poenget med næringsklynger og kompetente miljøer er ikke bare å klekke ut gode ideer, det er å sørge for at de beste bedriftene blir fremtidige arbeidsplasser i Norge.

La meg ta noen flere eksempler: Miljøene på Kjeller, NTNU og SINTEF kommer stadig opp med nye spennende ideer som har potensial til å bli store norske bedrifter. En av dem er Wavetrain Systems AS. Selskapet utvikler sikkerhetsløsninger til jernbaneoverganger, basert på en patentert sensorløsning. Løsningen er kostnadseffektiv, og markedspotensialet er på 350 milliarder kroner. Et annet er Icefresh AS. Ideen til selskapet kommer fra oppdrettsnæringens krav til fersk fisk. Frysemetoden kan bidra til å øke markedet for norsk fisk enda mer.

I fisk, i olje og gass, innen medisin og avansert teknologi har Norge flere sterke forskningsmiljøer som utvikler gode ideer og starter selskaper. Den første utfordringen disse møter, er kapitalinnhenting og kommersialiseringskompetanse. Noen av dem trenger én million kroner for neste testfase, andre trenger 10 millioner kroner. Men slik risikokapital er det sparsomt med i Norge. Om de likevel klarer skaffe kapitalen, skulle man tro at forholdene lå til rette for å bygge opp nye norske bedrifter.

Dessverre er det lenge siden vi har sett nye norske vekstselskaper som er blitt værende i Norge. Ett vi har kunnet skryte av, er Opera. Selskapet sprang i sin tid ut av Telenor og er i dag et stort internasjonalt selskap. Inntil nylig har selskapet vært delvis norskeid. Nå er selskapet straks kinesisk. Videreutviklingen av selskapet vil skje utenfor Norge.

Det er etter mitt syn to muligheter. Startups kan enten være en form for outsourcing av innovasjon for norske bedrifter. Da er poenget at bedriftene og startupmiljøene kobles. Eller så er startups starten på realiseringen av drømmen om en ny stor norsk bedrift. Det krever mye mer ressurser. Begge deler kan bidra til nye arbeidsplasser. Eksisterende bedrifter kan få nye produkter eller nye satsingsområder, og derved øke verdiskaping og skape arbeidsplasser. En ny stor norsk bedrift kan bli et lokomotiv for verdiskaping. Det er plass til begge deler.

Innlegget var publisert på Fastings blogg torsdag 21. april 2016.