Økonomi

Det er på høy tid å redusere subsidiene til kraftkrevende industri

Det er på høy tid å redusere subsidiene til kraftkrevende industri. Næringen er allerede gjennomsubsidiert. Mats Kirkebirkeland i Dagens Næringsliv.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 3. juli 2017

I en kommentar til Solberg-regjeringens klimamelding, som ble lagt frem rett før sommeren, uttrykker Terje Aasland, Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson, en bekymring over at 11.000 industriarbeidsplasser kan bli satt i spill, dersom regjeringen skaper usikkerhet rundt CO2-kompensasjonsordningen til industrien.

Hvorvidt Solberg-regjeringen ønsker å redusere, eventuelt fjerne, CO2-kompensasjonsorningen på sikt, slik Aasland frykter, kan ikke jeg uttale meg om. Min klare anbefaling ville imidlertid vært å fase ut hele ordningen.

CO2-kompensasjonsordningen er ment som støtteordning for å hindre utflagging av europeisk industri, ettersom EU innførte en kostnad for klimagassutslipp tidligere enn andre konkurrerende land og regioner. De fleste EU-land, spesielt de med mye kraftkrevende industri, kompenserer derfor deler av den økte kostnaden som kom med kvoteplikten. Dette er lov i henhold til EUs kvoteavtale.

Men den norske kraftkrevende industrien er, ikke bare på grunn av CO2-kompensasjonsordningen, i en særstilling blant norske næringer når det kommer til næringsstøttenivå:

Kraftkrevende industri har fritak for el-sertifikatplikten. Dette utgjorde en næringsstøtte på 280 millioner kroner i 2015.
Kraftkrevende industri nyter godt av høyere kraftproduksjon og lavere kraftpriser, som følge av de andre kraftforbrukernes kjøp av el-sertifikater. I 2016 anslås støtten tilknyttet el-sertifikatregimet til 1,3 milliarder kroner. Samlet over hele el-sertifikatperioden (2012-2035) anslås støtten til å ha en nåverdi på mellom 20 og 25 milliarder kroner.
Kraftkrevende industri nyter godt av leieavtaler med Statkraft på myndighetsbestemte vilkår, noe som innebærer lavere kraftpriser. I perioden frem mot 2030 utgjør industriens leieavtaler om lag 238 GWh per år.
Kraftkrevende industri har fritak og lavere satser på el-avgiften. I 2016 utgjorde verdien på denne næringsstøtten henholdsvis 5,25 og 2,7 milliarder kroner.
130 millioner gratiskvoter, til en verdi av på mellom 6 og 7 milliarder kroner, skal deles ut til norske bedrifter, inkludert petroleumsvirksomheten, frem til 2020. Norsk kraftkrevende industri nyter også godt av dette.
I perioden 2012 til 2015 delte Enova ut 4,2 milliarder kroner i offentlig støtte til energi- og klimaprosjekter i industrien. Et eksempel er et tilskudd på 1,55 milliarder kroner til Norsk Hydro for bygging av et nytt industrianlegg på Karmøy.
I tillegg kommer som nevnt CO2-kompensasjonsordningen, til 408 millioner kroner i 2015, 615 millioner kroner i 2016 og en forventet kostnad på 671 millioner kroner i 2017.

All offentlig støtte til én enkelt næring vrir litt mer ressurser til den utvalgte næringen, i disfavør av andre og konkurrerende næringer. Dersom en subsidie på 615 millioner kroner, i en allerede gjennomsubsidiert næring, setter 11.000 industriarbeidsplasser på spill, har ikke de samme arbeidsplassene livets rett. CO2-kompensasjonsordingen bør, i likhet med annen næringsstøtte til samme næring, fases gradvis ut.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv lørdag 1. juli 2017.