Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Økonomi og velferd

Budsjettforhandlingene kunne neppe startet verre

Når Venstres Sveinung Rotevatn driver politisk polemikk mot et budsjettforlik han nettopp har vært med på å inngå, er det ukledelig ansvarsfraskrivelse. Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten meninger.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 9. desember 2016

Omtrent når julelysene tennes i november, tilspisses som vanlig forhandlingene om statsbudsjettet. Først skal de små partiene, særlig Venstre, rase over regjeringens fremlagte forslag. Så skal det holdes krisemøter i statsministerboligen, før budsjettet til slutt skal hales i land med et nødskrik rett oppunder stortingsbehandling. Men i år (og i skrivende stund) er det en reell fare for at det faktisk sprekker.

Selv om ingen av partiene tjener på slikt «borgerlig kaos», er det nok til en viss grad uunngåelig. Det er heller ikke sikkert uenigheten er større enn den var under forrige regjering. Den blir bare mer synlig når den foregår i åpent, parlamentarisk lende og ikke bak regjeringskonferansenes lukkede dører.

Regjeringen bandt seg til masten

Men regjeringen har definitivt ikke gjort alt den kunne for å unngå å havne her igjen. Det er vanskelig å forstå hvorfor Høyre gikk med på kravet fra Frp – for sånn må det ha vært – om å legge frem en bitte liten del av budsjettet, den såkalte «bilpakken», før forhandlingene var i gang.

Det kunne ikke oppfattes som noe annet enn et ultimatum. Ved å binde seg til masten på denne måten, økte regjeringen drastisk kostnaden ved å fravike akkurat dette punktet. Det vanskeliggjorde arbeidet med å finne kreative løsninger alle kunne gå med på, og gjorde at ett enkelt tema fikk overskygge alt annet i forhandlingene.

Selv om Venstre ikke stilte et klart ultimatum i retur, økte den politiske kostnaden deres for å akseptere bilpakken like mye som kostnaden for Frp ved å gå bort fra den. Regjeringen kunne knapt ha funnet noen verre måte å starte forhandlingene på.

Venstre vil være tro mot dette regjeringsprosjektet tross alle andre uenigheter under én forutsetning: Venstre må ha noe som gjør at de med troverdighet kan si at klimautslippene reduseres. Har regjeringen vært så opptatt av å pleie tvilerne i KrF at den har ignorert muligheten for at Venstre kaster kortene?

Alternativene er dårlige for Venstre

Venstre har nå likevel alt å vinne på å heve seg over provokasjonen og finne en løsning som alle kan leve med. Alternativene er nemlig dårlige. Venstre kan vinne en moralsk seier i miljøvelgernes øyne ved å bryte med regjeringen. Men da mister partiet også all innflytelse, uten særlig håp om å bli viktigere etter neste valg.

KrF har på sin side en troverdig mulighet til å skifte side. Kanskje er det derfor de virker relativt avslappet i forhandlingene. De har fått sine seire, og virker ikke så opptatt av om budsjettet vedtas med eller uten Venstre. Dette bør også Venstre notere seg: Det er ikke sikkert at de som er mest opptatt av sunne familieverdier nødvendigvis er så trofaste selv.

Men både KrF og regjeringspartiene kan fort få merke at det er mye sannhet i Venstres interne mantra: Hvis man ikke henger sammen, blir man hengt hver for seg.

Innlegget var publisert i Aftenposten onsdag 7. desember 2016.

Publisert: 9. desember 2016
Aftenposten Internrevisjonen Sveinung Rotevatn Venstre
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Valgfrihet, velferd, private aktører i velferden
Jan Erik Grindheim

Pludrejournalistikk med tvilsame påstandar

Jan Erik Grindheim svarer på artikkel i Dag og Tid.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI barnehage
Steinar Juel

Mangel på informasjon er ikke et argument mot valgfrihet

Mangel på informasjon om kvaliteten på tilbudene er et argument for å kreve bedre informasjon.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
AI eldreomsorg eldre kvinne
Aslak Versto Storsletten

Agenda prøver å overbevise folket om at folket tar feil

Private innslag i eldreomsorgen er en styrke for velferdsstaten.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI innovasjon politikk problemløsning
Lars Peder Nordbakken

Månelandinger er dårlig egnet til å løse «ville problemer»

I praktisk omgang med slike utfordringer er vi helt avhengige av å utvikle en riktig forståelse av problemets natur, og forstå de kritiske samvirkende faktorene bak problemet.
IdeerInnovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
AI helse og omsorg
Aslak Versto Storsletten

Agendas feilslutning

Tankesmien Agenda reagerer negativt på resultatene i en undersøkelse som viser samme trend som Agenda selv har kommet frem til.
VelferdsstatenPrivate i velferden
AI EU fra utsiden
Mathilde Fasting

EØS-avtalen er ikke nok

Er EØS-avtalen og tilhørende avtaler dekkende for Norges behov?
Økonomi og velferdEU og EØS

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo