Bilfritt og menneskefritt
Et bilfritt sentrum kommer ikke til å gjøre Oslo til gamlebyen i Wien eller Siena. Mathilde Fasting på Minervanett.no:
Publisert: 17. november 2015
Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom i Civita
Et bilfritt sentrum kommer ikke til å gjøre Oslo til gamlebyen i Wien eller Siena.
Det nye byrådet i Oslo har foreslått å gjøre Oslo bilfritt innenfor Ring 1. Det har skapt debatt. Siste meningsmåling viser at Oslos borgere er delt omtrent på midten.
Det som er klart, er at bilfritt sentrum ikke handler om klimapolitikk, men om bymiljø, bedre plass for fotgjengere og mindre lokal forurensning.
Hva er så bymiljø? Hvorfor ønsker mennesker å gå i gater og over plasser uten biler? Hva ser de på, og hva opplever de?
Aftenposten skrev den 26.10. en lang reportasje om europeiske byer som hadde bilfrie bysentra. Artikkelen omfavnet Byrådets forslag, det ble beskrevet som progressivt og bra. I Nürnberg kunne man fortelle at det hadde vært protester, slik som i Oslo, fra handelsstanden særlig, men at det i dag fungerte utmerket. Ingen savnet bilene i gatene.
Videre i artikkelen kunne vi lese om bilfrie områder rundt Grand Place i Brussel, i indre by i Wien, i Strasbourg og ikke minst i Siena. Det var disse eksemplene som fikk meg til å reflektere over hva man egentlig vil med bilfrie bysentra. De er der, enten fordi de fysiske forutsetningene for å kjøre bil er minimale, eller fordi det faktisk er byrom med historiske, kulturelle og estetiske verdier der mennesker tilbringer mye tid.
Siena kan stå som eksempel. Her er det omtrent umulig å kjøre bil i mange av bygatene, det vil si at byen har plassmangel i gatene. Siena har i tillegg et historisk sentrum som står på Unescos verdensarvliste, noe som vil si at det har betydelig verdi for mennesker å oppleve. Det er heller ikke uten grunn at Smartbil (en liten bil som kan parkere på tvers) er en av de mest populære bilene i Roma, om de i det hele tatt slipper frem. At Wiens historiske sentrum er bilfritt er heller ingen overraskelse, ei heller Strasbourg eller området rundt Grand Place i Brussel, eller gamlebyen i Nice, i Erfürt, München, eller i hvilken som helst europeisk by med et historisk sentrum. De estetiske, historiske og kulturelle verdiene mennesker setter pris på i de byene jeg har nevnt her, er uomtvistelige. Dessuten har mange av dem handel og restaurantvirksomhet, som store deler av året foregår utendørs.
Hvor står så Oslo sentrum innenfor Ring 1? Det er ikke mange gater det er interessant å bevege seg i. Den mest sentrale, Karl Johan, er delvis stengt for trafikk allerede, men ut over dette, kan jeg ikke se verken estetiske, historiske eller kulturelle grunner til å tilbringe tid i sentrumsgatene, med noen få unntak.
Et bilfritt sentrum endrer ikke på det faktum at det må mye til for at mennesker skal se Oslo sentrum som Siena, gamlebyen i Wien eller i Nürnberg. Plassproblemer i Oslo sentrum har vi ikke. Tidligere samferdselsbyråd Guri Melby hadde også konkrete forslag til bilfrie soner i sentrum beskrevet blant annet her og her. Det handler blant annet om flere gå- og sykkelprioriterte gater, som for eksempel Torggata, og å opprette bilfrie soner der det er hensiktsmessig.
Mitt råd er derfor: Ta utgangspunkt i steder der det er muligheter. Deler av Grünerløkka og Hegdehaugen er bedre kandidater enn mange bygater innenfor Ring 1.
Innlegget var publisert på Minervanett.no mandag 16. november 2015.
Relatert
Salg bidrar til bedre barnehager
Klimakrisen løses ikke ved å stenge demokratiets dører
Urimelig kritikk av Alfie Haaland
Arbeidsomhet lønner seg – slik må det være
Skal Norge ut av oljealderen? Da må venstresiden si mer ja.
