Økonomi

Bare to alternativer til EØS

Å si opp EØS-avtalen vil være ensbetydende med å legge ned store deler av norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, skriver Jan Erik Grindheim.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 3. desember 2018

Sosialistisk Venstreparti vil ha Stortinget med på å utrede reelle alternativer til EØS-avtalen.

Dette forslaget er velkomment av to grunner. For det første fordi det i flere år har vært hevdet fra SV og Senterpartiet at dagens EØS-avtale kan erstattes med en tosidig frihandelsavtale. Det kan den ikke, det viser resultatet av skilsmisseforhandlingene mellom EU og Storbritannia med all tydelighet. Tosidige handelsavtaler regulerer bare hvordan varer og tjenester kjøpes og selges på tvers av landegrensene, mens EØS-avtalen også regulerer hvordan varer og tjenester produseres og konsumeres i de enkelte medlemslandene. Dette er helt sentralt for å sikre like konkurransevilkår for norske bedrifter og arbeidsplasser i EUs indre marked, hvor nesten 80 prosent av norsk eksport tar veien.

For det andre fordi EØS-avtalen er en ren forvaltningsavtale. Det vil si at vi gjennom denne avtalen, og de rundt 75 andre avtalene Norge har med EU, bare er passive mottagere av forordninger, direktiver og forskrifter som kommer fra EUs 28 medlemsstater, uten at vi kan være med å påvirke hvordan disse utformes og vedtas. Derved utgjør EØS-avtalen et demokratisk problem, som bare kan løses ved at Norge enten sier opp avtalen eller søker fullverdig medlemskap i EU. Skal en ny utredning om Norges forhold til EU ha noen mening, må også et fullverdig norsk medlemskap med demokratisk innflytelse i EU inngå blant alternativene.

Å si opp EØS-avtalen vil være ensbetydende med å legge ned store deler av norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Det kan umulig være et reelt alternativ for Stortinget.

EØS-avtalen har tjent norske bedrifter og arbeidsplasser godt. Den har ført til økt verdiskaping og sterk vekst i eksporten av varer og tjenester i de 25 årene den har eksistert. Dette gjelder ikke minst i og fra distrikts-Norge, hvor mye av verdiskapingen i det eksportrettede næringslivet finner sted. Men også når det gjelder import har EØS-avtalen gitt oss bedre og billigere varer og tjenester, og en mulighet til samarbeid om utviklingen av ny kunnskap og økt kompetanse på tvers av landegrensene i Europa. Dette har skjedd gjennom en koordinering og harmonisering av reguleringer i EUs medlemsstater, som blant annet har gjort at land som Norge – med et velorganisert og godt utviklet arbeidsliv, har kunnet opprettholde konkurransedyktige bedrifter og arbeidsplasser i et felles marked med 500 millioner innbyggere.

Ideen med EØS-avtalen er ikke at reguleringene i arbeidslivet skal bli dårligere hos de best utviklede landene, for eksempel Norge, men bedre hos de dårligst utviklede. Likevel er det på den politiske venstresiden sterke meninger om at EØS-avtalen truer «den norske modellen», som blant annet består av det såkalte trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstagere og staten. Dette samarbeidet har vært med på å sikre en solid vekst og høy sysselsetting i norsk økonomi, men også evnen til omstilling og gjennomføringen av viktige reformer i arbeidslivet.

Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 1.12.18.